Krystallklar høstluft i pionerruta (02.09.2010)
| Turlengde | 0t 44min |
|---|---|
| Distanse | 0,4km |
| Høydemeter | 217m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Falketind (2067moh) | 02.09.2010 |
|---|---|---|
| Stølsnostinden (2074moh) | 02.09.2010 |
Avspaseringsdagen kunne ikke vært bedre utnyttet, og for første gang på 3-4(?) år hadde jeg med meg Sondre H. fra Bagn igjen på tur. Det var veldig hyggelig! Falketind via pionerruta var hovedmål, med sterkt ønske om Stølsnostind og gjerne også Falkungen. Det skulle vise seg vanskelig å rekke alt på en kort høstdag...
Anleggsveien inn i Koldedalen var i overraskende grei stand, og i lys av hodelykter satte vi opp et telt omtrent oppå veien inne ved Koldedalsvannet onsdag kveld. Vi ante konturene av majestetene her inne, men kunne ikke se om det var snø på kronene deres eller ikke.
Avsløringene kom først tidlig neste dag; en nydelig morgen, vindstille, kjølig og omtrent ikke skyer! Det ble klart at vi kom til å møte noe snø, så travers av Falkungen måtte nok utgå. Vi fikk vel være fornøyde om vi bare kom greit opp pionerruta på Falketind - dvs at ruta ikke var våt eller dekket av snø. Vi la i vei kl 7.30 fra bommen inne i dalen, meget godt utrustet både med tanke på brevandring for to personer, og eventuell klatring. Sondre, som er 17 år yngre enn meg, og i fabelaktig god form, fikk selvsagt bære mesteparten av jernet - og 60-meterstauet.
Etter en drøy time var vi oppe på Falkebreen. Perfekte forhold her; hardt dekke; vi trengte ikke stegjern i det hele tatt, og Sondre gikk til og med i joggesko! Vi gikk foreløpig uten tau; oversiktelig og knallhard is hele veien. Falkungen via Falkeskardet var uaktuelt, så vi. Der lå det is og snø oppover, og klatringen ville bli vanskeligere enn nødvendig. Men østeggen på Falkungen virket ganske tørr - kanskje vi kunne rekke den på tilbaketuren?
Noen store sprekker omgikk vi lett. Vi hadde optimale vær- og føreforhold, og krysset breen inn til innsteget for pionerruta på snaut halvtimen.
Pionerruta var lett å identifisere på avstand. Turrapporten til Torgeir fra 2006 var grundig lest, og jeg regnet med at vi lett ville finne veien oppover - og det gjorde vi også:
Først grei småklyving på kryss og tvers oppover blankskurte sva, men med noe grus i blant. Grusen er selvsagt forræderisk, og bør unngås. Vi holdt først noe til venstre, tett ved breen/snøen, så på skrå oppover mot høyre.
Et tydelig skrådrag følges opp til en grunn renne. Vi følte ikke behov for sikring på det tørre føret. Drikkepause på det bratteste punktet. Jeg tok etterpå gps-koordinatet for dette punktet, om det kan være til hjelp for noen: 32 V 451777 6806649 på 1790 moh. En liten enkel varde var laget like i overkant for dette punktet. Ovenfor den grunne renna, traverserer man et lite stykke på artige gallerier svakt oppover mot høyre.
Det meste opplevdes helt kurant, men det var nok et par punkter med grad 2, og kanskje også 2+. Her ville vi nok tatt på tauet om det hadde vært vått føre.
Etter 2,5t var vi fornøyde oppe på nordryggen. Her er gps-koordinater for varden som markerer punktet der pionerruta kommer opp: 32 V 451694 6806672 på 1881 moh. Sikkert kjekt å ha for noen, det!
Nysnøen gjorde de siste 150 metrene opp på Falketind noe mer tidkrevende, men helt uproblematisk. Vi hadde også en kort spisepause, og satte fra oss sekkene nede på ryggen, før vi gikk opp. (Hadde med en isøks i hånda hver.) På toppen utforsket vi for moro området og litt mot Falkungen.
Etter matpause igjen, var vi klare for breen og Stølsnostind. Vi hadde nå vært drøyt 4t på tur.
Ved foten av Stølsnostinden satte vi igjen alt, (og jeg satte igjen skoene, med stegjerna på) og fortsatte med svasko. 300 hm opp gikk da unna på en halv time akkurat. Først opp svaene i sørflanken, og så opp sørøst-eggen. Artig klyving mye av tiden. Flott utsikt på toppen i godværet - slik skal det være!
Så var det ned igjen, og over breen opp mot nordryggen på Falketind igjen. Med stavene fikk jeg gjennomslag på to steder, der vi forsiktig steget over. Fin påminnelse om å være våkne! Men framme ved pionerruta ble vi litt overrasket: Kom vi virkelig opp her (og uten tau?). Vi vurderte å ta et par rappeller, før vi bestemte oss for å klyve ned forsiktig seksjon for seksjon. Jeg valgte første å holde litt lenger mot nord, da det virket litt mindre utsatt. Siden samme vei ned, som vi hadde kløvet opp. Det var klart litt verre å klyve ned her, enn å gå opp! Deilig å vite at tauet var i sekken, og kunne brukes om vi følte for det.
Det ble ikke tid til noe klatring på Falkungen denne gangen, men vi kommer nok tilbake, men da BARE med den (og evt Falketind) som mål. Vi var nede ved bilen kl 17 akkurat, etter 9,5 t på tur.
Kommentarer