Eskilsberget - høyest i Örebro län (27.08.2016)

Fra E45 tok vi av ved Tyfors, og kjørte gjennom Fredriksberg, og tok av på skiltinga til Gravendal. Etter hvert på idyllisk grusvei sør for Skärsjön i vestlig retning, før veien svingte mot sør. Her kommer man tett på den skogkledte toppen, og det er fristende å gå på rett opp mot topps. Derfor gjorde jeg det, slik andre har beskrevet her, mens Anette klokelig ventet i bilen og leste en bok.

Det ble krattkrig av en annen verden og løs ur og elendighet, men det varte i alle fall ikke lenge. Etter snaue 20 min fant jeg kjeppen som markerte toppen, med plastikkbåndene liggende i mosen rundt. Koordinatene for toppen stemte for en gangs skyld sånn noenlunde.
Ingen gedigen utsikt:

Hadde ingenting å tape på å prøve et annet veivalg ned igjen, og ved å gjøre en liten bue mot sør gikk alt mye mer behagelig for seg. Fulgte en tid noen plastikkbånd i trærne, men markeringene mistet jeg ved et hogstfelt.

Kom ned ved skilt 134 og plastikkbånd, akkurat hva FjellEggen (Jan Eggen) tok bilde av i sin rapport! Likevel tror jeg ikke dette er noen sti, men at båndene og skiltinga markerer jaktgrenser. Det sto da noe om en jaktgrense på et annet liknende skilt også, og det er flust med bånd i skogene her og ved veiene. Kan legge til at det er utført ungskogpleie i deler av terrenget, og at jeg tok en runde rundt toppen for å se etter mulige spor eller merking opp - uten å finne noe.

En tur for de dedikerte samlerne, dette. Full insekts-sjekk i bilen etterpå; svensk flått kan visst være ekstra farlige. Anette smilte forståelsesfullt da jeg fortalte fra de siste tre kvarterenes begivenheter, men var glad for at hun valgte boka i stedet. Snakk om flott kone - ikke et ord om galskapen min!

Ingen stier her. Retur-ruta mi kan anbefales begge veier!