Litt "for nære på" Dronninga (16.08.1991)

Fra Trollstigen gikk jeg over Bispen, siden opp og over sadelen bak Kongen. Kronglet meg fram i fjellsida bak Dronninga, og kom opp et sted på ryggen mellom denne og Karitinden/Haugabottinden. Gikk greit opp på denne.

Dette bildet av toppen, tatt fra Trollstigveien i Isterdalen er litt artig: I forgrunnen, i veggen på ryggen opp til Dronninga, skjuler det seg en stygg trollkjerring, i følge et lokalt sagn. Hun har blitt til stein, og er så sint at hun er helt svart. Ser du ansiktet hennes her?

© Ole-Petter Andersen

Trollkjerringa er nok sint på alle bilistene i Trollstigen, som kan se henne, der ansiktet hennes er frosset til stein. Ser du kjerringa?

Så gikk jeg mot dagens mål; Dronninga. Fulgte ryggen fra nord sånn noenlunde, men husker vagt at jeg måtte ut på et utsatt sva, der god friksjon på tørt fjell trygget atkomsten. Toppen var luftig, og få hadde skrevet seg inn i boka ved varden, som var svært gammel. (Datoen for toppbesøket er korrigert etter en tur på Dronninga i 2014, da samme toppbok fortsatt lå der!)

Nå begynte det å dryppe, og over svaet som nå måtte være blitt vått turte jeg ikke å prøve meg. Altså måtte jeg finne en alternativ vei ned - ikke alltid artig i disse omgivelsene. Det ble en stund med nervepirrende klyving, mutters alene som jeg var. Det ble såpass ille at jeg ikke turte stoppe å bevege meg, av frykt for å bli stående fast. Kløv bratt ned på grasskledte hyller med løsgods i Dronningas sør - eller sørvest - flanke.

Jeg lovte meg selv at "opp hit drar du ALDRI igjen" - og det skulle jeg selvsagt ikke ha tenkt. Det ble ny tur i 2014...

© Ole-Petter Andersen

Kongen (t.v.) og Dronninga (t.h.) i Isterdalen. To "skikkelige" fjelltopper.

© Ole-Petter Andersen

Dronninga sett fra Kongen - selvsagt er hun litt lavere.