Vassing i snø til Sollia (20.04.2012)

Parkerte på stor grusplass, med lysløypa på andre sia av rv 61. Flere var ute og gikk trimtur i lysløypetraseen på andre siden av veien. Jeg var i sterk tvil om jeg burde ha med skiene, for det så ut som om det lå en del snø i høyden fortsatt. Jeg lot være, og fikk svi for det seinere.

Først på van(n)vittig våt sti oppover mot vest i 1,5 km, og snøsmeltinga over får ha mye av skylda for dette. Så fikk jeg da testet ut de nye fjellstøvlene mine skikkelig! På ca 350moh svinger stien brått nordover, og seinere mot vest igjen (oppe på ryggen.) Her var det så mye snø at å følge noen sti var helt umulig. Men hadde jeg prøvd, hadde jeg funnet ut at det var såpass mye avsmeltet på kanten ned mot dalen i sør, at det ville vært et bedre alternativ enn å vasse innover på toppen av ryggen i råtten snø – og i snø som NESTEN bar.

© Ole-Petter Andersen

Fulgte et hardt skispor, der skaren bar meg sånn akkurat. Målet for turen litt t.v. i bakgrunnen.

Det er kanskje det verste, at skaren holder i blant, og så holder den ikke – den evige vekslingen mellom dette gjør det uhyre tungt å gå. Heldigvis gikk det lettere etter høyde 598, som jeg passerte på nordsiden.

Nesten to timer brukte jeg til toppen(!), men nå var strevet glemt, for været var flott, og utsikten vakker.

© Ole-Petter Andersen

Den markerte klippen der ute i havgapet heter Keipen.

Varde med bok, og jammen en varde hundre meter lenger vest også, og bok der også! (?) Umulig å si hvilken av de to toppene som var høyest, men begge ble i alle fall besøkt.

© Ole-Petter Andersen

Ser fra vesttoppen tilbake mot østtoppen, som skal være 1 m høyere, leser jeg i ettertid.

Returen ble lagt mot kanten av sørstupet, da jeg fra toppen hadde sett at det var mer bart der. Det er som kjent også lettere å gå nedover i våt snø, enn oppover. Jeg vurderte en stund å prøve å ta meg ned langs bekken fra Holmevatnet, men forkastet ideen. Jeg stakk i stedet oppom høyde 598 også, og videre noenlunde samme vei tilbake, og lite å berette utover at skoene besto prøven med glans!

Totalt 3t på tur. Denne toppen tror jeg er kjappere fra vestsia. Jeg så flere som hadde skrevet seg inn i toppboka, uten ferske spor noe sted øst for toppen. Men det smeltet kjapt unna denne dagen, så jeg kan jo ta feil.