«Afterski» til Geita (22.05.2012)
| Start point | Geitsætra (1,024m) |
|---|---|
| Characteristic | Ski trip |
| Distance | 17.6km |
| Vertical meters | 1,175m |
| GPS |
|
| Ascents | Geite (2,002m) | 22.05.2012 |
|---|---|---|
| Rundhøe (1,822m) | 22.05.2012 |
Etter gårsdagens langtur til Lodalskåpa og Brenibba, hadde jeg behov for en relativt enkel tur, og valget falt på Geita i Leirdalen. 60 kr i den nye automatbommen her (kort), men ikke noe om at jeg ikke kunne kjøre hele veien inn. Derfor ble jeg forundret da jeg støtte på en bom ved Geitsætre, gps 32 V 456360 6831919 på 1020 moh.
Vel, det var jo bare snakk om 2-3 km på bar asfalt før jeg skulle ta av likevel, så jeg labbet i vei. En halvtime seinere kunne jeg spenne på meg skiene, og konstaterte fornøyd at jeg ikke trengte noen feller; det skled dårlig i snøsørpa, men festet var dermed brukbart.
Smørstabbtindene kom snart til syne på nærmere hold, men en plagsom skydott hang seg stadig over Saksa, og verre; dagens mål; Geita. Fulgte spor innover breen, men svingte av og opp i sadelen mellom Rundhøe og Geita.
Her oppe fikk jeg utsyn over resten av Leirdalen, men Stetind ville ikke la seg fotografere naken i dag; også her drev skyene hele tiden rundt toppkrona. Jeg tok pause ved en diger stein, satte igjen skiene, og tok fatt på de siste 200 høydemeterne til fots, med stavene som støtte og hjelp. Her ble det meget bratt, og med stavene i vinkel målte jeg 35-40 grader på flere steder. Ganske bløt snø gjorde at pulsen steg, men formen kjentes god, så jeg kjørte på oppover, og inn i tåka.
Snart stoppet bratta, og jeg ante en luftig snøskavel, og så var varden der! Null utsikt, så jeg satte meg ned litt for å vente, men det hjalp ikke. Jeg fikk ikke se noe fra denne toppen.
På veien ned snøbratta moret jeg meg med å rulle snøballer i forkant av der jeg skulle gå; de ble ganske store, og i sporene etter dem var det lettere å gå ned. Tilbake ved skiene ruslet jeg en tur opp på Rundhøe også, men tåka ga ingen utsikt opp mot Geita slik jeg hadde håpet.
Så var det bare å skli ned til breen, og deretter tilbake til veien igjen. Det vil si; skli var det så vidt at det gjorde, så råtten var snøen. Halvtimen på asfalt til slutt var bare en fin avveksling fra skituren, og været var jo nydelig. Tilbake ved bommen møtte jeg en kar i bil, som skulle hente en henger lenger inn. Han visste ikke om denne bommen, som uansett måtte ha vært åpen i helga, da han var innafor med hengeren. Han dro med uforrettet sak tilbake igjen, mens jeg la bilturen om Turtagrø og Tindevegen tilbake til Valdres, siden været var så flott – og fikk noen fine snøbilder herfra også.
User comments