Tåketur til Jønshornet (31.07.2012)
| Distance | 9.1km |
|---|---|
| Vertical meters | 1,398m |
| GPS |
|
| Ascents | Jønshornet (1,419m) | 31.07.2012 |
|---|
Med på turen: Chris (Christian König)
Som en oppvarming til Bladet, hvis været ble så bra som det var meldt (men det ble det ikke), ville Chris og jeg prøve å nå toppen på Jønshornet. Et varslet lite opplett seint på ettermiddagen satte vi vår lit til, men vi var nok tvilende. Vi fikk rett – vi så aldri snurten av utsikt, men en ganske fin tur ble det likevel!
Stien opp Molladalen var grei å gå, og på det utfordrende punktet ved elva var det kjetting. På tørt føre som vi hadde (oppover, vel å merke) var dette unødvendig, men på den søkk våte returen var det på sin plass!
Vel oppe i Molladalen etter snaut 2 timer rolig gange letta tåka litt på sløret, og vi så noen pinakler og greier. Må tilbake hit i klarvær – det er sikkert.
På ville veier
Vi spiste ved vannet, og tok oss vanvittig god tid, da opplettet var varslet først seint på ettermiddagen. Så fulgte vi spor nord for Storevatnet, og traff på en kar som sa han hadde vært høyt oppe mot Jønshorn, men snudd pga været. Vi trodde derfor at vi var på rett vei, og det var først da vi kom til en steinhytte/nødly (Reiulf Steen), at jeg begynte å undre meg. Enda en stund seinere gløttet jeg på gps-en, og forstod at vi fulgte stien til Mohns topp og Bladet.
Vi snudde, og skjønte at mannen vi hadde møtt hadde vært helt på villspor. Ikke rart han snudde i tåka. Vi passerte Reiulf Steen igjen, og noen sauer, før vi fant rett sti oppover i skodda.
Bratt opp ved Jønshornrenna
Det var en bratt sti, som fulgte kanten av Jønshornrenna oppover. Jeg hadde trodd at man skulle gå opp nedi selve renna, jeg. Litt småklyving her og der, men rimelig greit helt opp til vestegga på Jønshornet. Her tok vi en ny pause, og jeg satte fra meg sekken og stavene. Vi hadde nylig møtt på to jenter som hadde snudd borte på egga her, da de syntes det ble for skummelt på vått fjell.
Vestegga
Egga var grei de første 60 meterne, og man kunne holde ned til høyre (nord) om man følte det var for luftig. Så kom et punkt jeg markerte på gps-en som gul trekant, i alle fall på vått fjell. Utsatt og luftig. Men så ble det heldigvis lettere, og opp vestflanken til toppen; rusletur!
Toppen
Så dukket et par bratte hammere opp i tåka, der den ene viste seg å være toppen. Like ved foten av denne lå en tilgjort liten grusplass – kjekk campingplass for to gode venner. Herfra og opp var det klyving og noe utsatt på slutten. Metallkasse og bok i sittegropa under toppblokka!
Etter noen bilder og filmklipp i tåka, utforsket vi det andre toppunktet også, som var like luftig, men en tanke lavere, før vi returnerte samme vei som vi hadde kommet opp.
Våt retur
Vel nede ved sekken i skaret på vestegga ruslet jeg litt videre i tåka til et toppunkt. Herfra så jeg konturene av en stor bratt pinakkel ute i sør; sikkert Molladalsgubben. Under de rådende forholdene ønsket jeg ikke å utforske denne nærmere.
Returen ned i Molladalen er det lite å fortelle om, annet enn at det ble vått – svært vått. Vi møtte flere som skulle campe til neste dag, og klatre Bladet da. Dette ble aldri noe av for vår del, for været ble slett ikke så fint som lovet.
Begge opplevde vi noe forstyrrelse på gps-ene høyt oppe på stien mot Jønshornet. Merkelig!
User comments