Piz da Lech - og et uhyre luftig punkt (27.06.2013)

© Ole-Petter Andersen

Panorama fra toppen mot sør, med Marmolada til venstre, og Piz Boe sentralt.

Parkerte på den store p-plassen for Boe-heisen nede i Corvara. 7,5 euro for dagen, for en van som min! Betalte så rundt 20 euro for en tur/r-billett helt opp til Plan de Sas. Hadde dårlig tid i dag, siden det var meldt om værskifte fra ettermiddagen, og fordi en kar skulle se på bilen min kl 14. Nå var i alle fall været helt topp!

Den andre heisen er en stolheis (Vallon). Denne hadde jeg også tatt tidligere, og var forberedt på vind (tok på jakke og lue). Det var imidlertid rolige vindforhold også her, opp til 2500 meters høyde.

Begynte kl 09.40 på sti 646B i NV-lig retning. Det var svært kort anmarsj - behagelig - og spor i snøen viste meg straks hvor via ferrataen begynte. På med hjelm og sele og to slynger. Det var ganske grei klyving/klatring, med noen utsatte punkter med klatring og vanskeligere opptak. Hele tiden var det wire - så jeg følte meg trygg.

© Ole-Petter Andersen

Sommerens første 2900-meter - artig.

© Ole-Petter Andersen

Snøfallet gjorde det ekstra vakkert. Her mot Gardenapasset og Cirspitzen i nordvest.

Så kom storveggen; med flere stiger! Jeg hadde lest om denne. I overgangen til den siste stigen var det meget utsatt og delvis overheng, og på rundt 2750 m høyde, og med 60 m bortimot fritt fall under meg, bevegde jeg meg svært rolig og behersket, og sørget framfor alt at det alltid var en karabiner i sikring! Rutas mentale crux, dette.

Så ble det lettere, wiren sluttet, og det gikk delvis på snø til topps. Jeg fulgte nok ikke stien helt her oppe, og la veien opp toppeggen, med rå utsikt og stup til Cima Pisciadu. Kors med bok i boks på toppen, og en svart fugl var straks på pletten da jeg satte meg ned for å spise og drikke litt. Herlig utsikt mot Marmolada-gruppen også, som for en gangs skyld ikke lå i skyene. Jeg så tydelig spor/tråkk på breen borti der, og til og med folk.

Fulgte så rute 646 mot øst på store snøfelter ned, før en bratt hammer (7-8m ferrata, trinn) måtte forseres. Deretter kom straks et skilt, som viste snarveien ned og tilbake til endestasjonen for heisen. Her lå det snø, men jeg så noe wire. Det gikk heldigvis greit på snøen ned renna her.
Ca 3 timer totalt, tiden med taubane/stolheis ikke medregnet.

Fulgte nok ikke helt merkinga på toppen pga snø.