Colac - artig klyvetur (24.07.2013)

Min datter ville være med på en skikkelig fjelltopp som krevde litt klyving, og Colac ad sørrenna var via ferrata grad 1, og passet utmerket.

Vi parkerte ved stor plass på Alba, der en taubane tok oss opp til Ciampac. Her skiftet vi til stolheis, opp til Sella Brunec. Dette var kanskje en omvei i forhold til Colac, men da fikk vi nedover og bortover i stedet for noen hundre høydemeter oppover.

Så gikk vi først over en liten topp på 2484m, ifl gps-en. Deretter ned til et skar, hvor det var mulig å ta seg ned i bassenget i nord, og bortover mot øst. Bratt opp til skaret her (Forcia Neigra) på 2518m. Her spiste vi og satte igjen sekkene, tok på seler og hjelmer, og la i vei nedover og nordøstover i bratte grus- og gresskråninger.

Snart svingte det ganske bratt opp mot NV i en diger renne, som ble smalere etter hvert, og da dukket også wirene opp. Dette er letteste vei til toppen, og innebar lett klyving (via ferrata), et par steder tilrettelagt med trinn og en liten stige. AS syntes dette var gøy, og var på ingen måte redd. Snart krysset vi et markert skar, noe luftig før dette, og kom over i østsida, hvor det ble lettere i grus i sikksakk opp til toppeggen. Få meter mot SV igjen, og Colac var nådd! Flott utsikt mot Marmolada her, og liten bok å skrive seg inn i.

Noen kom opp den vanskeligere ferrataen fra nord, og var svært oppglødde. Vi fulgte imidlertid samme vei ned, og tok det pent og forsiktig, men da vi hadde spist i skaret med sekkene, fikk AS fart på beina; løp, falt og skadet foten sin. Vi tok det derfor svært pent de siste meterne ned til taubanestasjonen Ciampac. 5 t på tur

(På ettermiddagen hovnet foten til AS opp så mye at vi dro på legevakta. Han rekvirerte røntgen på sykehuset i Cavalese, hvor vi kl 23 fikk fastslått at det heldigvis ikke var brudd...)