Endelig skitur i strålende sol! (18.02.2014)

Varselet for dagen var upåklagelig, og ekstra hyggelig var det å få med seg mortenh (Morten Helgesen) på tur. Med splitter nye fjellski, Åsnes med kortfeller, og helt nye telekopstaver, var jeg litt spent også; for jeg hadde aldri før gått med kortfeller. De virket som forventet; en viss glid blir bevart. Morten sverget som alltid til blå Swix...

Kl 10.15 var vi i gang under perfekte forhold, både værmessig og med tanke på snø og konsistensen på snøen. Praten gikk lett om fjell og fjell og fjell. Der det bratnet litt til nord for Holsteintinden, la jeg på kortfellene for første gang. De gjorde at jeg fikk omtrent samme gode feste som Morten (!)

Etter totalt 2 t sto vi på dagens første topp. Litt kald trekk, men ellers bare HERLIG! Jeg tok på gnagsårplaster på begge helene, da jeg alt kjente klare tegn på friksjon i støvlene - som vanlig når det blir mye oppover på feller. Vi plukket også med oss østtoppen, før vi planla videre framdrift. Morten hadde vært på Veslebotnskarvet flere ganger tidligere, så jeg foreslo at han heller plukket med seg Bjørnbakknøse, som jeg var på i fjor høst. Jeg hadde knapt snakket ferdig, før han suste ned og avgårde.

Selv skled jeg noe mer forsiktig ned den skyggefulle nordflanken, før jeg satte en nordøstlig kurs. Vurderte etter hvert å ta på langfellene, men gadd ikke bytte. Angret på det, da det ble litt i bratteste laget for kortfellene. Lærte en lekse her; og var ganske kjørt da jeg nærmet meg toppen av Veslebotnskarvet. Jeg hadde en sterk mistanke om at jeg kom til å møte på Morten her oppe, da jeg visste at han holdt en langt større fart enn meg, og at det ikke var så store omveien fra Bjørnbakknøse og opp hit. Jammen fikk jeg rett; snaut 100 m nedenunder, i sørflanken, kom han glad og viftende med armene oppover i godt driv.

Selv gikk jeg på beina de siste meterne opp til toppen, tok noen bilder, og skled så ned og tilbake et stykke, hvor jeg visste det var vindstille og i solhellinga. Slo meg ned her for dagens første skikkelige rast, og snart var Morten der også, etter å ha vært oppe på toppen han også.

Etter en god pause i solvarmen, gikk det lett ned og vestover. Jeg tok på langfeller opp mot dagens antatt siste topp, mens Morten tråkket spor i forveien, kun med blåswix under skia. Det er helt utrolig hvilket godt feste han har, da jeg hadde nok med å følge på med langfeller!

Sola sto nå lavt, og i alle fall jeg var meget godt fornøyd med dagen, og foreslo retur. Det ble bifalt, og returen var enkel; passe hellende terreng helt tilbake til bilen. Min fordel av langt bedre gli, ble oppveiet av Mortens langt tøffere og direkte utforkjøringer, så vi kom omtrent samtidig tilbake til bilen. Under en time hadde vi brukt på turen fra toppen og ned. Mot slutten forsvant sola, og det ble merkbart kaldere. -8 grader målte jeg ved bilen.

Totalt 7 timer på tur. Takk for en hyggelig tur, Morten!

Skitur.