Grovabreen (27.04.2014)

Skulle egentlig hatt en "hviledag" i dag, etter tre dager med ganske harde turer, men været var så godt at jeg ikke klarte la være. Kjørte derfor opp til Dvergsdalen og parkerte på p-plassen her; 20 kr. La i vei presis kl 10 opp bar og bratt grusvei (Støylsbakken) som ikke var inntegnet på kartet mitt i alle fall. Denne ledet opp til Salsmyrane, og like før det flatet ut overtok snøen. Det betød ski og langfeller. Til nå hadde jeg tatt det ganske rolig, men varmen hadde gjort meg dyktig svett likevel. Nå så jeg to karer foran meg i lia, og justerte tempoet litt opp - har visst litt konkurranseinstinkt.

Etter den første harde kneika NØ for Nyken kjente jeg lukten av røyk, og det var en godt voksen mann på randoutstyr som nøt "frisk luft." Jeg lovte meg selv at jeg skulle stå på toppen før han, for jeg liker ikke lukta av røyk i naturen. Vi snakket kort da jeg passerte, og han hadde tydeligvis vært på toppen her tidligere, for han snakket om et bratt punkt de hadde snudd på 2.påskedag pga isete forhold. Jeg ble derfor litt spent på veien videre, men skjønte aldri helt hva han egentlig snakket om.

I det jeg kom opp på flata på breen, så jeg at den andre skiløperen hadde satt seg til på de bare klippene og nøt godværet. Jeg vurderte pause, men ville nå målet først. Oppe på NV-toppen tok jeg av fellene, og så gikk det kjapt og lett bort til høyeste punktet. Dvs det høyeste punktet var helt umulig å bestemme oppå denne kuppelen. Jeg gikk først innom gps-grensepunktet for Jølster og Førde, men dette var opplagt ikke høyest. Så gikk jeg 70m mot NV og her var det masse tråkk i snøen, og følgelig satte jeg ned stavene ned og definerte høyeste punkt akkurat her, og tok et bilde mot Jostedalsbreen:

Det var nå gått 2:50 siden jeg hadde startet turen, og jeg var overrasket over hvor kjapt det egentlig hadde gått på "hviledagen" min. Nå var det lett tilbake over NV-toppen, og på vei opp til denne kjente jeg røyk i lufta! Var det mulig? Joda, her satt randokaren og tok seg en blås. Jeg fortsatte rett ned og bort til de bare steinene, der jeg tok en halvtimes pause i sola i bar overkropp. Slik skal det være på tur; vindstille og knallsol og godt og varmt, og med nok drikke i sekken!

Nedkjøringa gikk som sedvanlig i noe slush, og randokaren suste snart forbi meg. Jeg kjørte rolig i sikk sakk og tok meg tid, og valgte en annen avslutning enn den kjedelige veien. Jeg kjørte ned sør for bekken fra Salsmyrane, da jeg på turen opp hadde merket meg snøen som lå her, og at bjørkeskogen ikke var spesielt tett. Dette gjorde at jeg ikke støtte på Sondre Kvambekk, som antakelig var på vei opp grusbakken akkurat samtidig. Synd vi ikke møttes!

Jeg var nede rundt 14.45 etter snaue 5 timer på tur, og var nå godt mettet på ski og sol, og satte kursen hjem til Valdres igjen.