Klassikere i Trollstigen - Alnestinden og Finnan (10.05.2014)

Skitur

Da planene om Juratinden ble forkastet pga en viss fare for snøskred, som viste seg høyst berettiget, kom JPV100 (Jan Petter Vad) opp med ideen om skitur fra Trollstigen. Denne veien var åpnet rekordtidlig i år, og jeg har mange ganger ønsket meg vårskitur her, så planen ble applaudert. Klassikerene Alnestind og Finnan ble målet for denne lørdagen, som slett ikke ble så flott værmessig som varslet - men heldigvis fikk vi brukbar sikt på toppene.

De mange små p-lommene langs Strupen og Trollstigveien var allerede i ferd med å fylles opp av biler, da vi ankom noe seint på formiddagen, og overalt ruslet folk med rando-utstyr. Som forventet kunne vi ikke vente å gå alene i dette området i helga på denne tiden av året.

Snøen var svært bløt allerede fra start, men ved å følge "motorveien" av et bredt rando-spor gikk det veldig greit oppover. Det siste snøfallet, med 15-20 cm snø, sørget for mange og tydelige spor av ras i bratt terreng, og vi droppet da også en slags travers bort Finnanbreen i nord på grunn av rasfare, og gikk opp til Alnestinden først.

Her oppe var det folksomt i tåka, og postkasse med toppbok, der folk skrev seg inn så blekket sprutet. Vi spiste og ventet på sikt, især Øyvindbr (Øyvind Brekke), som ellers avholdt seg fra særlige kommentarer "for ikke å ødelegge stemninga." Snart ble det imidlertid litt sikt, og jeg var meget fornøyd og fikk fotografert litt.

Videre mot Finnan
Snøforholdene virket gode med tanke på egga videre bort og ned mot sadelen til Finnan, og vi fikk aldri bruk for isøksene og stegjerna. Med skia i hendene ruslet vi ned, og kunne ganske snart ta fatt på den brede ryggen oppover mot Finnan - en rygg som ble smalere og smalere, og ikke minst brattere etter hvert.

Da satte jeg fra meg sekken, og tok bare med lokket som en rumpetaske videre. Det ga ny fart i beina, og jeg fikk "revansje" for å være "sistemann opp på Alnestinden." Et par ganske bratte og smale punkt, men skia ble værende på helt til topps! Også her var det ganske folksomt, og toppbok i kasse. Som alltid blir jeg fort utålmodig, og gikk videre bortover den brede sadelen/ryggen i nord, for å rekognosere mot Midtre Finnan, ikke minst med tanke på å skrive for peakbook. De andre gadd ikke dette, da Jan-Petter hadde gitt seg her tidligere på tørt føre. Jeg hadde derfor ingen ambisjoner om å få med meg midttoppen nå, men ville bare se litt. Min beskrivelser er utførlig lagt ut på pbe-et her: Midtre Finnan - krevende punkt i sør

Så fulgte en behagelig retur ned mot bilen, men med et noe bratt punkt for å komme ut på Finnan-breen. (se trackspor)

Mot slutten var det ganske råtten snø og mye slush, men ved å ta det med ro seilte jeg trygt helt tilbake uten noen fall eller stavknekk, som jo er fort gjort under slike forhold. 6t på tur, og påfølgende trivelig pizzakveld hjemme hos Jan-Petter i Isfjorden.