En uvanlig Ole-Petter-tur (09.06.2014)

Denne turen var uvanlig fordi:
1) Ingen av toppene sto på lister jeg samler på
2) Været var så som så - knapt utsikt fra toppene
3) Tok taxi tilbake til bilen igjen!

Parkerte i Veblungsnes "sentrum" og fant greit skilting og sti opp til "Nuken", et utkikkspunkt på rundt 320 moh, gps 32 V 431553 6935906. Allerede nå var jeg omsvermet av fluer. Jo, dette kunne bli interessant.

Nå ble stien umerket og i klart dårligere stand; svært bratt en del steder, med høye kneløft, og tidvis måtte jeg kjøre fingrene i torva for å få feste og "svinge seg opp" på hyllene. Den burde gått mer på kryss og tvers, og deretter merkes. Men det gikk kjappeste veien oppover i alle fall! Passerte så en antenne eller noe på ca 750 hm (gps 32 V 431281 6935307), og trærne (og for så vidt fluene) forsvant, men skyene kom til gjengjeld massive, og toppen forsvant i tåka. Æsj.

Flere steder var stien/tråkket svært vanskelig å finne, men jeg hadde et gps-spor å gå etter. Dette ledet meg opp et forholdsvis bratt parti med sva på begge sider, som "lukket seg" i et glattskurt og noe vått sva. Nei, opp her ville jeg ikke gå, så jeg gikk noe ned, og valgte en mer opplagt vei noe sør for "egga" og disse glatte svaene. Her rant det noe vann, som jeg fylte opp flaska med. Snart gikk det naturlig opp nordover og inn på egga igjen, og jeg var på sporet igjen: Spredt varding viste vei opp til en fortopp, før jeg svingte rett sørover og bort/opp til høyeste varden. Her var det toppbok i kasse, men omtrent ingen utsikt. Leit, for det hadde vært moro å se kjente og kjære fjell fra denne vinkelen. Hadde brukt nesten 3,5 timer, og syntes også i dag at det gikk trått og tungt, merkelig.

Jeg brant ikke akkurat av iver etter å gå samme veien ned igjen, og hadde et håp om mindre skyer og helst sikt bort mot Dronninga, som vi var på i går. Derfor fortsatte jeg i tåkehavet ned den brede ryggen mot sørvest, og fikk i et glimt se Ølmannstinden - en artig topp jeg skulle over:

Det var ganske lettgått terreng, og over en liten knaus på egga, før det bratnet litt til, og så var jeg oppe i tåka igjen, snakk om uflaks. Fortsatte derfor direkte mot siste topp i dag; og fikk sikt på slutten opp til denne; Svartebottstinden:

Men noen "dronning" fikk jeg heller ikke se nå, så jeg tok meg noe skuffet ned i øst, og fant stien - og fluene - i stikrysset opp mot Grisetskolten. Vurderte et sekund å gå opp på denne, men nå var det regn i anmarsj også, så jeg ville ned.

Stien ned var merket og lettgått, og regnet forsvant etter at jeg fikk på meg regntøyet. Fluene var ikke lenger så interessert i meg, og jeg tror det var fordi tøyet skjulte dunsten av svette. Jan Petter hadde hjulpet meg med tlfnr til taxi, og denne kom på 10 min varsel - ikke verst. At sjåføren hadde vært nabo til onkelen og tanta mi i Åndalsnes var jo også artig! Ikke fullt så artig var prisen; takstene har visst steget siden jeg tok drosje sist (i år 2001 eller noe slikt!) 350 kr. Ja, ja, her var det ingen vei utenom - bokstavelig talt, for sjåføren kunne fortelle at hun hadde hentet en kar med sykkel i fjor, som ikke hadde kommet seg rundt gamleveien pga ras, og som ikke ville sykle i tunnelen tilbake. Hun kunne også fortelle at de som har hytte på Innholmen visstnok ikke får benytte bilen sin dit heller, men må ta båt. Alt pga rasfaren. Så Veblungsnestunnelen er nok kjekk å ha, tross alt.

7 t på tur