Noe selvforskylt rot

Dato:

28.12.2007

Kartutsnittet jeg hadde tatt fra Norgesglasset dekket ikke skikkelig området rundt Snippane, så ideen om å følge veien fra Bjørndalen var ikke så god. Etter roting rundt med bil i 20 minutter fant jeg ut at jeg heller burde prøve fra nord, hvor kartet dekket bedre. Ved avkjøringen til skogsveien nesten nord for toppen så jeg at den hvite bommen var åpen, men veien var vanvittig isete så det nyttet aldeles ikke å kjøre opp her. Fordi jeg også så noe aktivitet med traktor og tømmer ønsket jeg ikke å forstyrre, og kjørte litt videre. Ved Damtjernet var en fin parkeringsplass. Kl var 10.45. Jeg gikk langs isen på østsiden av tjernet og så på GPS rett sørover og oppover i skogen. Det gikk ikke så fort, men jeg visste at jeg snart ville komme inn på skogsveien – hvilket >>>

Grimestadåsen først, så Herkelås

Dato:

26.12.2007

Tok av mot Grimestad og fant etter dette stedet snart en meget smal liten vei ved et skilt som sa Brekka. Vår Caravelle tillot ikke et møte med en enkelt mopedist engang på denne veien, som heldigvis var svært kort. Vi fant et sted å parkere uten å stå i veien, og fant stien som går oppover i nordlig retning. Vått, og greit med skikkelig støvler. Etter drøye 5 minutter nådde vi gapahukene, og snublet formelig over den vesle bolten ved ”leiren” før vi fant den. Lars-Petter (13) balanserte på en stein 2,5 meter unna, som var noen centimeter høyere, mens Ole Johan (11) sto på ett bein på bolten. Så ruslet vi ned til bilen igjen, med planer om Herkelås også – siden det er litt diskusjon om hva som er høyest. Enklere kommunetopp har jeg da aldri vært borti… Vi kjørte >>>

Simplere enn simplest

Dato:

26.12.2007

Om jeg trodde Tjømes toppunkt var enkelt, så var Nøtterøys enda lettere. Med et par av barna med i bilen kjørte jeg mot Torød, og så tydelig anlegget på toppen. Været var nå blitt topp! Vi rundet Vetan i bilen, og ved Haukemyr svingte vi av til venstre på en elendig liten vei, og var snart nord for Vetan, og fulgte veien sørvestover. Der veien så svingte av bratt opp og rett øst, var det skilt om ”Adgang forbudt” – så vi parkerte i det minste bilen her, og så ruslet vi veien opp (på maks 3 minutter). Å utfordre piggtrådgjerdet her oppe så vi ingen vits i, så vi tok bilde og ruslet ned igjen. Nå skulle vi spise, før siste topp (Tønsberg), og før mørket kom denne 2.juledagen. Gutta hadde mye moro med at far tok dem med på ”forbudte områder.”

Morsom topp 2.juledag

Dato:

26.12.2007

Vi sleit litt med å finne gamle E-18, nå som den nye motorveiparsellen var åpnet, men den veien jeg fryktet ledet oss inn på den nye motorveien, var bare å følge likevel, viste det seg. Vi kjørte først nesten til Voll, men syntes parkeringen her ble litt for "privat", snudde, og kjørte heller til gården Undrum, hvor vi klarte å parkere utenfor veien, riktignok ganske nær gården. Fruen i huset hadde oppdaget oss, og hun ropte at vi bare måtte stå inne på gården hennes, så lenge vi ikke sto i veien. Det gjorde vi imidlertid ikke. Mellom to åkrer her var det greit å gå rett vest mot toppunktet. Ved skogkanten gikk det en skogsvei oppover, som jo aldeles ikke er inntegnet på kartet. Vi fulgte denne, og etter hvert forbi en idyllisk liten rød hytte. Veien rundet hytta og gikk >>>

Topptur på julaften!

Dato:

24.12.2007

På julefeiring i mitt barndomshjem måtte selvsagt høyeste punkt i kommunen besøkes, og det planlagt på selveste julaften formiddag. Lars-Petter (13) slang seg med selv om været og føret var alt annet enn ideelt; litt snødekke, litt is, mild vind som blåste ned snøen av trærne og en fattig plussgrad omtrent. Men at poden også har fattet litt interesse for kommunetopper er jo bare positivt. Vi ruslet fra huset, som ligger litt nord for Sverstad, og var snart oppe på skogsveien som leder i retning Skalland (ikke avmerket på kartet). En liten sti ned i et bekkefar, og så var vi på p-plassen ved Skalland. (GPS: 05 77 710 øst – 66 09 650 nord) Et kvarter hadde det tatt oss å komme hit. Skiltingen var ikke helt entydig, syntes vi, så vi stolte mest på kartet, der vi fulgte den >>>

Liastølfjellet

Dato:

14.12.2007

På målbevisst fylkestopptur for første gang

Dato:

24.11.2007

Det var skiltet "Fjellsjøkampen" fra riksveien mellom Lygna og Hurdal - så da er det jo lett å finne fram. En svært isete vei brakte meg opp til Gjødningsetra, uten at det store seterlivet var å se - mer et boligområde. Omtrent på tomta til siste huset avkrevdes bompenger (20,-), før man fikk kjøre snaut 100 meter til. Her var det stopp med låst bom, og jeg tok beina fatt litt over kl 10. Først på skogsvei en snau km, før skilt viste stien opp mot høyre. Det var snødekke mesteparten av stien, og tidvis ganske glatt. En voldsom vind satte inn nær toppen, der jeg passerte skiltet om gammel brannhytte. Herfra 500 m bortover til det nybygde tårnet, med gjestebok og termometer (-7 grader). Fotostativ turde jeg ikke engang sette opp i de kraftige vindkastene, og fingrene ble øyeblikkelig >>>

Nok årets siste FOTTUR til denne toppen.

Dato:

24.11.2007

Etter å ha vært på både Fjellsjøkampen og Lushaugen på formiddagen (24.nov) – og et skikkelig snøvær satte inn, var jeg noe i tvil om jeg skulle prøve å få med meg kommunetoppen i Østre Toten før mørket kom denne dagen. Kjørte likevel til Skreia, og her var det jammen hvitt skilt ved hovedveien, som opplyste at det var 10 km til Torsætra. Jeg kjørte hit i snø og til dels fokk! Vel framme lå skyene 100 meter oppe i fjellsida, og det blåste friskt – og snødde. Hadde nå maks 2 timer før det ble mørkt. Skulle jeg prøve meg? Jeg la inn koordinatene for toppen på GPS-en, tok på tøy som passet forholdene, la igjen sekken for å kunne holde større fart, tok med meg stavene, og la i vei til fots på veien sørover. (Her var det forresten bompenger for å kjøre videre.)

Isglasur, knall og fall

Dato:

04.11.2007

4.november opprant med nydelig vær, og jeg byttet ut dagens plan om en lang joggetur med tur til Blåkampen Sør, som jeg kaller dette punktet med dobbeltvarden, som er høyest i Vestre Slidre kommune. Det var en drøy time å kjøre fra Sør-Aurdal. E-16 til Fagernes, videre til Ulnes, der jeg tok av mot Vaset. Jeg måtte bare stoppe ved veibommen på Vaset for å ta bilde av Jotunheimen. Snøkledte ville fjell - mange av dem har jeg vært på sommerstid - reiste seg flott i horisonten. Knutholstinds karakteristiske pyramide ruvet i midten. Jeg la 40 kr i myntinnkastet, og kjørte videre. Ettersom jeg nærmet meg Storfjorden fant jeg avkjøringen mot Jaslangen. Utsikten var flott over vannet, og jeg trodde først det var Gråkampen jeg så – og tok bilde. Det var en del snø på toppen så >>>

Djuptjernkampen

Dato:

26.10.2007

26.oktober, og snøen var fortsatt ikke kommet. Etter bare halv arbeidsdag og opplett i værmeldinga, var saken klar: Nå måtte jeg sikre meg nest siste kommunetopp i Valdres. Jeg tok med sykkelen i bilen. Kl 14.16 sto jeg ved veikrysset litt nord for Lenningen, og her var det et primitivt treskilt som viste at veien gikk mot Tronhus. Jeg rakk knapt å få fart på sykkelen før en bom stoppet videre framdrift. Løfta sykkelen over, og tråkket videre. Etter en drøy kilometer noenlunde flat vei og omtrent åtte minutter låste jeg sykkelen til skiltstanga, som tydelig viste turstien i nordlig retning. Som beskrevet i en artikkel på nettsida WWV må man straks etterpå passe på å ikke vike av for venstrekrefter, men holde nordlig retning oppover i bjørkekrattet. Jeg gikk så hardt jeg kunne, >>>