Her er stien!

Date:

31.07.2011

Characteristic:

Hike

Distance:

3.6km

© Ole-Petter Andersen Hadde gjort litt research på denne, og skjønt at det lureste var å starte fra skiltet 5 km etter fergekaia i Krakhella. Dette skiltet sier nettopp ”Krakhella”, og er å finne på gps 32 V 282840 6783151 på ca 70moh. (Man passerer nemlig et skilt etter 4 km, som sier Krakhellenipa, men som gir noe lengre vei – men som kanskje er tørrere?) Først gikk merkinga 300 m mot sørøst, før det svingte rett øst i om lag 500 m. Mye vått terreng dette! Nådde varden merket med rødt kryss på gps 32 V 283528 6783105 på 170moh i sørvestenden av et større myrområde. Her kunne det godt bli satt opp et skilt, synes jeg, som viste retning og navn mot toppen. Rødmerkingen går ikke opp til toppen, men et system med varder viser vei videre rett sør og snart opp bratte gressbakker. På gps 32 >>>

Utvær fyr - Norges vestligste

Date:

31.07.2011

En hel dag på Lifjellet

Date:

30.07.2011

Characteristic:

Hike

Distance:

2.7km

© Ole-Petter Andersen Det stabile godværet, og det faktum at jeg hadde sett Gygrekjeften under rekognosering kvelden i forveien, gjorde at jeg ikke bare ville ha med meg kommunetoppen i Hyllestad (Risnesnipa). Jeg satte av hele dagen til en rundtur oppe på dette artige blankskurte fjellet. Nest siste dagen i juli, og endelig var sommeren kommet til Nordvestlandet! Jeg hadde et par dager til de ytterste kommunene her ute i Sognefjordens munning; Hyllestad og Solund. I Hyllestad hadde jeg sett en turistattraksjon; Kvernsteinparken, og leser i ettertid at det i vikingtiden var stor eksport av kvernsteiner fra nettopp dette området. Men det var en annen merket severdighet som lokket mer; Lihesten – et blankskurt fjellmassiv som visstnok Olav den Hellige (Haraldsson) skal ha søkt dekning under ved et uvær. Sett >>>

"Hviledag" på Vestlandet

Date:

29.07.2011

© Ole-Petter Andersen Trengte en rolig dag etter flere harde turer for beina: Fulgte tips om bomvei fra E39 og inn Stordalen, der jeg parkerte like utenfor grinda 200 m før setra. Fulgte grei sti i sørvestlig retning. Etter 1,5 km på denne stien, ble den gradvis helt borte, og jeg skrådde ergerlig rett mot toppen. Men etter 20-30 m dukket en grei sti opp igjen?! Altså en parallell blindvei jeg hadde havnet på. Siden gikk det greit innover dalen, sammen med ivrige klegg her og der, som gjerne ville hilse på meg i solskinnet. Møtte på en mor og datter som hadde jaget ut sauene for tredje gang på kort tid, og som ikke forsto hva som gikk av dyra denne sommeren. ”Han pappa seier at det blir slaktebilen, om dei kjem att no,” forklarte en opprørt datter meg på herlig sognedialekt. Etter hvert forsvant krattet rundt meg, og >>>

Endelig; Slogen i godvær

Date:

27.07.2011

© Ole-Petter Andersen Med dagens løfter om opplett og flott vær, var en stortopp jeg har ønsket meg lenge naturlig å besøke: Slogen! Allerede i bilen på vei ned Norangsdalen fikk jeg et glimt av toppen, og ble satt i ekstase! Bare nå tåka virkelig lettet etter hvert… Merket p-plass ved starten av stien, og jeg var nok den siste bilen som fikk privilegiet av å betale 30 kr for å stå der – resten av bilene sto etter veien da jeg kom ned igjen. Men min lille Yaris tar ikke stor plass, så jeg kunne stå foran et jordbruksredskap for traktor på plassen, der ingen andre biler fikk plass – ha! Startet presis kl 11 i tåka bratt opp gjennom tett og mørk granskog. Svært sleipt mange steder, etter de siste dagenes nedbør. Egentlig gikk det overraskende tungt for meg, og flere passerte meg. Gårsdagens 6-timer >>>

Håpløse valg i håpløst vær

Date:

26.07.2011

Noen sier at det er uværsturene man husker best. Vel, denne turen vil jeg helst bare glemme! Parkerte på grei plass ved Berstad gård og la i vei i tåka med meteorologens løfter om opplett utpå ettermiddagen, vel vitende om at det var svært tidlig på ettermiddagen foreløpig (kl 12.) Det var skiltet til Høghornet, men stien var ufattelig sleip og glatt etter all den kraftige nedbøren de siste dagene. Flere gale valg! Jeg måtte virkelig se etter hvor jeg skulle sette føttene på noen av de blankskurte svaene i stien oppover. Normalt er disse helt uproblematiske, men jeg konsentrerte meg så mye at jeg klarte å gå rett forbi neste skilt, som ville ha vist meg rett sti til toppen. Hadde jeg skrevet ned tipsene om raskt å svinge av til høyre (vest), ville jeg kanskje ha husket det, men nå >>>

Ur-vandring

Date:

24.07.2011

© Ole-Petter Andersen Tok av fra E-136 mot Brude. Etter hvert på anleggsvei (gratis!) langt oppover og innover. Tror jeg kjørte i 25 minutter, jeg. Et par steder var det bratt og vaskebrett, så jeg måtte bruke 1.giret. Inne ved Kaldåtjønna er en p-plass , rett ved Danielbua. Herfra la jeg i vei i østlig/nordøstlig retning. Kjekt å få en ”flying start” på godt over 1000 meter, for her er det fortsatt en del høydemetre og ur igjen til toppen! Det var en sein start, klokka var 18.00, men jeg holdt solid fart, og regnet med å være tilbake igjen i god tid før det ble mørkt. Sola forsvant bak noen skyer, men det var nesten bare deilig, for det var varmt og omtrent vindstille. Passerte et vann på omtrent 1380 meter på venstre (vest) side, og fortsatte mot nordøst opp i sadelen (merket 1438m). Rundt en time >>>

Mens familien var på Sommarland

Date:

16.07.2011

Med kone og barn vel plassert på Sommarland, hadde jeg fått innvilget 3-4 timer til å plukke med meg Jøronnatten. Dermed var alle glade og fornøyde i godværet. Jeg parkerte ved Myklestulbrua, gps 32 V 494897 6590383, som så mange andre, og knallet i vei nordover på skogsvei. Etter 1,5 km stopper veien brått, og stien videre (rødmerka) krysser bekken, og fortsetter bratt oppover på venstre (vest) side av bekken i om lag 1,5 km. Blant annet passerte jeg Vefallbui underveis, så stien på kartet samsvarte ikke helt med den jeg fulgte i naturen. Oppe på snaut 900 moh skal en over bekken igjen (til østsiden), og så går det nordover på snaufjellet ca 1 km, før en igjen skrår over bekken og bratt opp 1 km til Jøronnatten. Jeg hadde kjørt på litt for hardt i varmen, og stivnet fullstendig >>>

To dryge topper på samme tur

Date:

08.07.2011

Overnatta i telt og sammen med noen tusen knott ved de artige svaene ved klatreleiren ved det imponerende Hægefjell. Knottene måtte dessverre bli igjen utenfor teltet. Hægefjell er reineste Romsdalsfjellet, og turstien sikkert en fin tur i seg selv – men det får bli neste gang jeg er i området. Neste dag ruslet jeg de nær 4 km inn til nordenden av Grimvatn. Sykkel hadde vært utmerket her! Men jeg trøstet meg med at været var topp, skjønt jeg visste at det skulle sette inn med massivt regn på ettermiddagen. Underveis noterte jeg meg at Valevassåi virket ganske stor, og at elvekryssinger i dag kanskje kom til å bli problematisk? Jeg forlot veien, og visste at det neppe ble stier å følge mer denne dagen. Nord for Grimsvatn renner Flatstøylåi. Denne var ikke bare enkel å komme >>>

Tracket den blåmerka stien

Date:

07.07.2011

Her skulle det være blåmerka sti rett opp fra rv 38 i sør, men så var det å finne startpunktet da. Det fant jeg ikke, så jeg fikk 15 min bushfighting i krevende terreng inntil jeg så en svært tydelig varde. Gps for denne: 32 V 475773 6569373 på 446moh. Det var en lettelse å komme inn på stien. I ettertid fant jeg ut at jeg bare bommet med 40-50 m på starten av stien, og denne hadde jeg ikke sett fra bilen, siden de to (!) skiltene begge var skjult bak vegetasjon. Her er nøyaktig startpunkt for andre vandrere: 32 V 475647 6569138 på 386 moh. Har man ikke gps, så er dette 110 meter øst for der Køytebekken forsvinner under rv 38. Etter kort tid fra starten er stien litt vrien å finne, derfor kan gps-punktet for varden jeg fikk øye på også være lurt å merke seg/legge inn.