Septembertur Øynadn-Smådalen i Vang (23.09.2015)  

I slutten av september, dro jeg på solotelttur/fototur til Smådalen/Øynadn. Et utrolig flott fjellområde i Vang kommune på grensa til Jotunheimen og Filefjell. Området er en slags blanding av Jotunheimens massive og majestetiske fjell og Valdres sine åpne vidder. Midt i området ligger massive Ranastongi med sine drøye 1900 moh og er den fjerde høyeste fjelltoppen sør for Jotunheimen. Området er formet av istida og fjellgrunnen er kalkrik noe som har stor betydning for floraen her. Urvalmuen, som kun finnes to steder i verden, har sitt tilhold i rasmarkene under Kruk og Skølten, rett øst for Smådalsfjellet, Var sjøl og så etter den i juli uten hell, men fant til gjengjeld tepper med reinroser, issoleier, aurskrinneblom og mange andre kalkelskende arter. Ellers var det overraskende mange humlearter, flere nye arter for meg, her oppe i 1600 moh.
Værmeldinga før jeg dro sa regn og ustabilt vær. Vekslende vær er flott tenkte jeg og dro ivrig nordover. Og værmeldinga skulle slå til så det monna, aldri før har jeg opplevd så vekslende og allsidig vær på så kort tid! En morgen hadde jeg lokal snøstorm fra vest mens den døsige morgensola sendte sine varme stråler i fra skyfri østahimmel, magisk stemning!
Kanskje ikke fullt så magisk at jeg måtte gjøre mitt fornødne mitt ute på Belgjislettene (ca 1200 moh) med piskende snøvær på min blottlagte bakdel, aldri har det blitt trua så hardt på så kort tid!
Startet nede i det svært frodige deltaet, Øynadn Naturreservat som sto i høstskrud.
Noen bilder fra nedre del av Smådalen/Øynadn:

Dagen etter beveget jeg meg oppover mot Midtre Smådalen, tok en avstikker inn mot Hestebottjernet og siden opp på sadelen mellom Smådalsfjellet og Storlifjell. Været var skiftende mellom regnbyger og opphold mens truende mørke skyer subbet over Storlifjell, Ranastongi og Rankonøse.
Noen bilder av Jørungilknappen og Gråskarvet i truende vær sett fra sadelen sør for Smådalsfjellet.

Dro videre opp til Njukestølen og satt opp basecamp her. Fortsatt truende og skiftende men styrtregnet uteblir. Tok en tur opp på Smådalsfjellet, siden ned til Smådøla ved Njukestølen og en kort tur innover Belgjislettene før de tunge skyene bestemmer seg for å gi slipp på alt innhold.
Tidlig kveld denne dagen.
Morgengry og høljregnet har stoppet, men fortsatt svært utrygt. Tåkedisen siger over landskapet mens sola gjør spede forsøk på å trenge igjennom. Trongebytti, skaret opp til Rankonøse, står der truende og "uinntakelig" innhyllet i skiftende tåke. Været ser jevnt bedre ut over Grindane, så bestemmer meg for å ta en tur opp. Møtte på en gjeng ganske skye tamrein ved Heimstølbotten. Isete og godt merket sti opp. Tåka kom også sigende her, men svært flyktig. Flott utsikt mot Rankonøsemassivet som lå i dynamisk tåkedis. På vei ned gikk jeg ned langs undersiden av stupet under Belgjinøse på kalkrik skifergrunn. Rikt på kalkelskende flora her. Fortsatte videre innover Belgjislettene inn til en liten koie. Hadde tenkt meg noe videre innover, men det var utrolig vått så valgte å traske tilbake.
Litt drytech-middag før jeg gikk opp mot Smådalsfjellet igjen for å få med meg solnedgangen, men den mer eller mindre uteble.
Våknet av kraftig vind fra vest. Utenfor var det snøstorm. Øyre, Ørnenøse og Rankonøse hadde kledd på seg hvit hette. Det rare var at østahimmelen var klar med en demrende soloppgang i vente. Jeg kledde på meg raskt og etter å ha gjort mitt fornødne, trasket jeg opp mot Smådalsfjellet nok en gang. Her møtte det meg et fantastisk syn, en rosarød soloppgang møtte snøstorm fra vest. Fikk tatt noen bilder, uten stativ idag, men ingen av dem rettferdiggjør realiteten! En flott avslutning på denne turen, det var snart dags å komme seg hjemover, men jeg kommer tilbake :-)
Noen bilder fra Nordre Smådalen, Belgjislettene. Av topper vises Rankonøse, Trongebytti og Kvannebakknøse, men også Øyre og Ørnenøse er vist: