Spennende åsrangling på Yxney (27.04.2016)
Start point | Tallakshavn (25m) |
---|---|
Endpoint | Samme (25m) |
Characteristic | Hike |
Duration | 2h 42min |
Distance | 8.1km |
Vertical meters | 308m |
GPS |
Ascents | Boklumåsen (50m) | 27.04.2016 |
---|---|---|
Ertsvikberget (35m) | 27.04.2016 | |
Kjerkeglovåsen (51m) | 27.04.2016 | |
Ormereiråsen Nord (51m) | 27.04.2016 | |
Strandvikåsen (39m) | 27.04.2016 |
Sandefjord pf>20m
En liten stund siden siste skikkelige tur så det klødde i beina etter å komme seg ut. Valget falt på sørpynten av Østerøya, vanligvis kalt Yxney. Et meget flott og spennende kystområde. Her finner du flotte strender, et vernet sumpområde, edelløvskog av ypperste kvalitet, samt spennende og smått utilgjengelige koller bestående av store steiner, ur, bratte sva og trange skar. Vegetasjonen oppe på kollene er gjerne skrinn kysthei med urørt, lavvokst og forvridd kystfuru samt røsslyng og innimellom en god del sisselrot. Nede under foten av åsene derimot finner du en utrolig frodig, rik og variert edelløvskog med tilhørende rik flora. Noen få innslag av eldre granskog finner du også her ute.
Parkerte ved Tallakshavn-parkeringa og gikk rett opp til Boklumåsen. Sisselrøttene og krokfuruene lå og badet i kveldssola. Ikke et eneste vindpust. Skagerak lå blikk stille. Fullstendig ro både ute og inne. Tok så kurs mot Kjerkeglovåsen. Her ble det bratt oppstigning. Klyving og kratting må påberegnes og tilogmed en kort klatrepassasje måtte til på dette rutevalget. I disse åsene bør man ikke klatre opp uten å kunne komme ned samme vei, på ingen måte sikkert at det finnes en vei videre opp. Herlig utsikt fra toppen. Bratt på alle kanter. Hadde tenkt å prøve å ta nedstigning mot sør men det var bare å glemme, man skal heller ikke gå ned der man kanskje ikke kommer opp igjen, om veien ned stopper i den "etasjen". Lette etter mulige ruter ned på den sørøstlige siden men ble stoppet alle gangene. Mye ned og opp igjen. Etterhvert ble jeg tvunget helt tilbake til et halvtrangt skar jeg visste jeg kunne følge ned. Skremte opp en flott kattugle ut fra dagleiet sitt på vei ned.
Turen gikk videre til Strandviksåsen. Nok en bratt og morsom oppstigning. Fortsatt ikke et vindpust. Bare å nyte naturen og roen. Gikk videre sørover på ryggplatået for å finne en vei ned. Her ble det også flere mislykkete eller mer nysgjerrige forsøk på rutevalg. Måtte helt ut på sørpynten før jeg fant en mulig nedfart. På vei ned dette svaskaret var det et lite stykke med litt gress og jord som jeg tenkte var kjærkomment å tråkke på for feste, men den gang ei, venstrebeinet bare sklei nedover den bratte renna mens høyrebeinet ikke ville være med på moroa nedover og til slutt hektet seg i en stein. Der lå jeg i en mindre behagelig positur en kort stund før jeg fikk ordnet opp i ubalansen og gikk meget forsiktig videre ned.
Veien videre gikk på kjente stier, med matter av hvitveis og vårkål på denne tida, nesten fram til Ertsvika. Herfra gikk det bratt opp til Ertsvikberget. Videre ble det kryssing av et tøft skar som bla innebar lav åling under en krokfuru for å kunne klyve opp på andre siden av skaret.
Så gjennom en flott edelløvskog med store matter med hvitveis og vårkål før jeg kom ned på grusveien. Fulgte veien opp til foten av Ormereiråsen. Opp i et svært ulendt og oppstykket terreng. Mange flotte passasjer, bla kryssing av en kort, men smal, egg for så å hoppe over et skar og ned på en liten etasje i svaet, på alle fire under nok en furubusk og klyving videre opp til nye hindre. Vel oppe på toppen begynte sola å gli forsiktig ned mot horisonten og badet den flotte og urørte furuskogen i mjukt oransje. Fortsatte videre nord og ned i spennende terreng. Store kampesteiner og djupe søkk, og total stillhet, kun avbrutt av en og annen ytringskåt trost. Vel nede bar det tilbake til Trubervik. Ikke en krusning på vannet mens Havneholmen mottok dagens siste varme lys. Følte jeg ikke kunne dra hjem umiddelbart og gjorde et siste "stunt" og kløyv opp på det jeg vil kalle en gedigen stein. En liten sigarillos ble nytt på dagens siste høyde før jeg vandret fornøyd tilbake til bilen.
Denne turen hadde alt: utfordringer i form av artige klyvelinjer, urørt, spennende, variert og vakker natur og en altoppslukende stillhet i lav kveldssol. En liten perle av en tur og en soleklar sekser på terningen! Trenger ikke store høyder, høy primærfaktor eller dra langt for finne de gode turene bestandig, heldigvis!!
Noen få bilder fra turen:
User comments