Tre dager på loffen: Tur 4-Sveinsbuvarden og Kjellarfjell (14.05.2016)  

Etter Tuftfjellet ble det en kort stopp stopp i Hvittingfoss for tam kaffe og slapp burgertallerken.
Med lett misfornøyde smaksløker og noe lettere lommebok, bar det avgårde til Skrim, nærmere bestemt parkeringa ved Ravalsjø. Hadde fortsatt ikke en plan for rutevalg men bestemte oss for Sveinsbuvarden først. Valgte å la fotostativet på drøye 2 kg ligge igjen i bilen denne gangen. God stigning opp til Sveinsbuvarden så greit å spare noe vekt. I ettertidens klokskap kunne jeg godt ha lagt igjen vidvinkelen også på drøye 700 gram, siden den ikke ble brukt på turen.
Merket godt når alt var strammet og finjustert på sekken at stativet ikke var med. Gikk veldig greit oppover mot Sveinsbu, beina var fortsatt kvikke og raske. Ved en kort drikke- og kartpause foreslo jeg å legge igjen storsekken ved stiskille Arebutjernet/Sveinsbu og ta biten opp til varden med dagstursekk. For siden å hente den på vei igjen igjen og traske videre ned mot Arebutjernet og eventuelt sette opp camp i det området og bestige Nordre Kjellarfjell dagen etter. Forslaget ble kjapt akseptert. Og vel oppe ved stiskillet ble sekken lagt igjen et stykke utenfor stien. Ruta videre til Sveinsbu var lettgått og gikk gjennom åpent lende med fin utsikt mot Skrimtoppen og Styggemann. Det hadde begynt å blåse opp og tunge mørke skyer dro raskt inn fra nordøst. Vi kunne se flyktige nedbørskurer på alle fronter og regntøyet lå igjen i storsekken nede i lia, selvfølgelig. Helt utrolig nok klarte vi å unngå de verste skurene og det som kom ned var en blanding av snø og hagl som smeltet fort. Flott liten bu denne Sveinsbu, men helt folketom nå i pinsehelga. Litt merkelig men absolutt ikke plagsomt.
Fra Sveinsbu fulgte vi sti opp til Sveinsbuvarden gjennom åpent lende. Velkomstkomiteen der oppe besto av meget flott utsikt til alle kanter samt god trøkk i vindkastene. Kalde gufs og utrygt vær fra NØ gjorde at vi dro ned igjen ganske snart, men flott topp lell.

Ned igjen til storsekken og videre ned på utydelig, lite brukt sti til Arebutjernet. Kjente det litt i knærne må innrømmes ned her med tung sekk. Vel nede ved Arebutjernet fant vi et flott teltplassområde ved Arebuelva. Fant en overmåtelig god plass til teltet mitt. Litt drytech-mat med litt tilbehør ble så inntatt ved elvebredden til den avslappende lyden av klukkende vannstrøm. En kvinand lå ute på myrtjernet og duppet. Lyden av vind i de omkringliggende trærne. Bare å strekke ut liggeunderlaget i lyngen og lukke øyene, så enkelt, så behagelig, så avslappende. Burde komme på resept for slitne og stressede urbane sjeler!
Etter en time på øyet ble det tid for en liten tur rundt i området for å sjekke ut noen våtmarksområder i forbindelse med elva vi lå med. Med ett åpnet himmelens sluser seg. Det snøhaglet noe helt infernalsk noen minutter før det hele brått var over. Var faktisk nesten ikke mulig å se landskapet på de bildene hvor de snødde mest intenst! Defor velger jeg å vise disse.

Etter å vært en liten runde innom Stavatjern gikk vi tilbake Arebutjernet. Nå var sola framme og kveldsroen begynte å senke seg for alvor. Arebutjernet lå blikkstille og svart. Kun små vakringer brøyt den nesten statiske kveldsroen. En løvsanger plystret sin melodiøse vårmelodi. Ellers, dønn stille. Ikke et vindpust, helt ulikt før idag. Magisk!

Tilbake ved teltene begynte det å bli relativt kaldt med et lite trekk i lufta. Disen lå foranderlig og flyktig over elva. Litt småsliten i kroppen, så inntok den lune dunposen ganske snart. Noen orrer spilte kveldslåta si borte ifra myra, en perleugle hukret stemningsfullt ifra lia under Nordre Kjellarfjell. Herlig avslappende og sov som en stein gjennom natta. Våknet til gjøkens tostavelser, også det fra under Nordre Kjellarfjell. Stod opp uthvilt og klar for kaffe og kokte egg i morgensola. Frost på myra. Et laksand par utpå myrtjernet dro avgårde når jeg kom drassende med liggeunderlag og alsken frokostutstyr. Etter uante antall kaffekopper, et par hardkokte egg, flere knekkebrød med baconost, asortert nøttemix og en sigarillos var det på tide å entre liene under Nordre Kjellarfjell. Krysset Arebuelva oppe ved tjernet, ved siden av beverhytta. Herfra gikk det oppover i høy røsslyng og ganske åpent men flott heilandskap.
Oppunder toppen ligger det et par små tjern og noen fine myrer. Herfra ble det bratt med artig klyvning pga rutevalg. Mer variert natur her enn på gårsdagens etappe. Valgte å ta en liten runde inne i reservatet. Nedstigning ble da mot sør og ned i flott gammelskogterreng nede i Kjellarfjelldalen mellom Søndre og Nordre Kjellarfjell. Fulgte bekkeleier helt ned til skaret ble omgjort til et trangt juv. Herfra var det hogstfelt ned til blåmerket sti. På sti tilbake til base.
Dernest en velfortjent time på øyet i lyngen i sola. Tilbake til parkering på grusvei.

Terningkast: Så nærme en sekser på turskalaen man kan komme, så den får toppkarakter :-)