Skrimfjella på tvers (11.06.2016)  

Vært lite tur i det siste, både på grunn av varmen og mye som skjer, men fikk ihvertfall smettet inn en telttur til Skrim. Meningen var å dra til Lifjell fredag etter jobb, men den gang ei.
Dermed ble det istedenfor avreise til Skrimfjella på lørdag. Pakket 100 liters Kajka'n ganske light denne gangen og rundet litt over tjue kilo i sekken.

Evjuseterfjellet

Parkerte ved Lille Lauervann p-plass og gikk grusvei, som siden gikk over til traktorvei, oppover til omtrent sadelen til Evjuseterfjellet. Her ble den grønne sekk-kjempen lempet rolig av i lyngen. Med bare GPS, kart og en ekstra genser kløyv jeg stedvis opp gjennom bratt lyngvegetasjon før jeg kom opp i det mer åpne fjellterrenget. En luretopp eller to ble passert før jeg nådde toppen. God utsikt til alle kanter som forventet. Styggemannhytta, som var neste mål, lå godt synlig der borte i vest. Tok en annen rute gjennom trange myrskar på nordsida, på vei tilbake til storsekken. Flott start på turen, men laangt igjen. Nede ved sekken ble det en kort pause for å studere kartet. Hvordan finne en passende rute opp til Styggmann som er "tilpasset" full oppakning? Valgte til slutt en stiløs rute opp gjennom skaret på vestsida av Brenteskarva, videre opp gjennom et tverrskar og så opp Evendalen og videre "lett" opp til Styggen.

Krevende opp til Styggemann

Etter det endelige valget av rute ble det krevende og bratt bushing med tung sekk ned til første avkjørsel Styggemann. Det viste seg å gå en gammel og lite brukt kjerrevei opp her, noe som hjalp en del. I tverrskaret gikk det en utydelig og svært lite brukt sti jeg fulgte opp til avkjøring Evendalen. Mye småbjørk og annen vegetasjon med enorme mengder bladlus som plutselig kom på avveie og fikk gratis reise oppetter skarene og liene. Jeg, sekken og hundrevis av bladlus og åmer nådde til slutt myra på toppen av Evendalen og sadelen til Rønseterknatten. Følte meg i god form tross bushete oppstigning, og Rønseterknatten så spennende ut å forsere. Vrengte av meg sekk og begynte klyvinga opp til Rønseterknatten. Artig topp å bestige og topp utsyn. Etter å ha plukket opp sekken igjen bar det oppetter ulendte lier, tett vegetert med mere småbjørk. Nye passasjerer å bære, selvfølgelig! En stund der må jeg ha liknet på en miniversjon av Green Giant... Virkelig kronglete terreng å bære full oppakning i. Enkelte hyller i terrenget måtte forseres forsiktig med stor sekk, ikke bare å hoppe ned eller skli ned ubesværet fra en hylle. Terrenget tvinget meg opp på toppen vest for Hesteskotjernet. Her skremte jeg opp en enslig kneggende lirypestegg. Terrenget ble virkelig ikke lettere før jeg og mine små grønne venner nådde stien til Styggemann.
Her sa jeg ifra til mine små proteinkilder at nok var nok og lot de få finne andre verter.
Bred og godt merket sti opp til Styggemann, men tidvis småkrevende å forsere med stor og tung sekk. Laang og god lunsjpause oppe ved hytta. Her møtte jeg på de første andre menneskene på turen.
Noen bilder tatt fra Styggemann:

Breidstulfjellet

Fulgte videre sti mot Breidstulfjellet. Tok en liten runde utenfor sti på vei ned.

Nede ved foten av Breidstulfjella var det nok en gang på tide å finne en fornuftig oppstigning.
Breidstulfjellet med sine steile svavegger kneiset over meg og så litt uinntakelig ut, ihvertfall med storsekk, men fant ut at jeg skulle prøve en rute gjennom en kile med skog opp til snaufjellet. Defra skulle det være greit. Valset inn i skogskilen og tenkte å gå skrått oppover. Tydeligvis er det flere som har tenkt det, for jaggu var det ikke bundet en taustump i en bjørk til å klatre opp med. Videre inn i tett skau. Kvister brakk og jeg hørte sekken mistrivdes. Mellom to store steiner skremte jeg opp en liten perleugle som satte seg bare to meter fra meg. Flott syn. Sekk roolig av. Fiske fram kamera. Sjekke at den sitter der...joda, fortsatt på plass...roolig opp med kamera og vips er fuglen fløyet...typisk! Litt ergelig men like fullt en artig opplevelse. Etter å ha klemt meg gjennom de to steinene gikk det greit oppover. Utrolig digg å finne tjernet, som ligger idyllisk rett under Breidstulfjellet, jeg hadde sett meg ut på forhånd som teltplass. Etter å ha slått opp teltet ble det god drytech-middag samt kaffe og sjokolade til dessert. Så en velfortjent sigarillos før en time på øyet i lyngen, selve kronen på verket. En ringtrost tjatret i buskene, litt rasling i det nervøse bjørkeløvet, en løvsanger sang sin mjuke trille i det fjerne...zzzz...
Våknet en time seinere av lett duskregn, som snart gikk over. På med regnjakke og fram med kamera. Opp på Breidstulfjellet og trasket rundt, før jeg igjen vendte opp på toppen for å bivåne solnedgangen. Litt treg solnedgang, men god stemning lell :-)
Noen bilder fra Breidstulfjellet:

Begynte nå å merke at venstre kne hadde fått litt i overkant påkjenninger. Vanskelig å gå nedover. Bestemte meg i kvelden for å returnere rett hjem dagen etter og droppe siste topp, nemlig Skrim. Utrolig godt å legge seg i sommerposen på medbrakt "svanemadrass" og liten dunpute i den stille sommerkvelden. Ikke en eneste mygg å høre. Fullstendig tystnad...

Turen hjem eller nedturen

Våknet av en kneggende lirypestegg. Ganske lyst ute, men klokka var bare tre. Ahh, bare å snu seg rundt. Våknet av orrfuglbuldring og kortvarig tjoing, lyst men klokka var bare fem. Skyfri himmel, ingen grunn til å stå opp for å fotografere. Ahh, bare å snu seg rundt.
Sto så opp ved sekstida og kokte egg og kaffe. Så litt vading og forfriskende dukking av kropp i tjernet, før det bare var å snu seg rundt igjen, denne gangen i lyngen. Det gode liv :-)
Til slutt var det på tide å pakke sammen sakene og traske hjemover. Spent på kneet i liene, og først gikk det svært greit. Men etter bratta ned fra Breidstul til stien som fører ned til Hoenseter begynte jeg å merke det temmelig bra. Ikke akkurat perfekt å få vondt i kneet når du har 400-500m ganske bratt nedstigning igjen. Gikk svært forsiktig og sakte ned helt til jeg traff grusvei. Herfra gikk det forholdsvis greit, men dæven det var godt å komme fram til bilen :-)