Veslepiggen i strålende høstvær. (19.09.2016)  

September 2016 har vært en sommermåned med over 20 grader de fleste dager på Østlandet. Det har også vært varmt i fjellet, så jeg måtte få til en tur over 2000 meter før vinteren kom. Mandag 19. september meldte Yr tåke fra morgenen, men klarvær på Galdhøpiggen utover ettermiddagen. Da bestemte jeg meg for å gå til lillebroren Veslepiggen og dro fra Hamar klokka ett på natta (dårlig døgnrytme). Kjørte gjennom bommen før Juvasshytta og tok av på en liten vei hvor jeg parkerte og sov bak i bilen. Satte på vekking klokka tolv.

Da jeg våkna var det skyet oppover mot Juvasshytta, men i motsatt retning var himmelen blå. Kjørte opp de siste bakkene og hadde egentlig tenkt å parkere ved skisenteret, men veien dit var stengt. Gikk fra Juvasshytta kvart på ett i shorts og hettegenser med t-skjorte under. Det var ni grader, lite vind og tåke på Kjelhøe, men den skulle snart forsvinne. Etter å ha passert det første snøfeltet gikk jeg bare skrått oppover til høyre mot Galdhøe. Snart dukket Styggebrean og Galdhøpiggen opp og der var dagens siste tåkedotter i ferd med å forsvinne.

Etter Galdhøe kom delen jeg hadde vært litt bekymret for, nemlig klyvingen opp til Veslepiggen, men dette var helt uproblematisk med dagens vær. Faktisk var det bare moro, og et absolutt høydepunkt på turen. Med klyvinga unnagjort var det grei stigning til toppen og flott utsikt over Styggebrean, som jeg vil si er et ganske så ufortjent navn. Toppen ble nådd etter omtrent 2 timer og 45 minutter. Fantastisk utsikt mot Galdhøpiggen, Storjuvtinden og Skardstind med Storjuvbrean foran som her fremstår massiv.

På vei tilbake gikk jeg ned mot venstre og tok en runde langs kanten for å ta en nærmere titt på Storjuvbrean. Denne runden anbefales på det sterkeste. Breen har noen massive sprekker lenger ned, og du får god utsikt nedover mot enden av breen og Bøverdalen. Så tilbake til klyvinga som også gikk helt problemfritt nedover. Tok en matpause ved det lille vannet som ligger omtrent på 2190 moh. Kan dette være Norges høyeste "innsjø"?

Tilbake på Galdhøe begynte den lange og kjedelige marsjen mot Kjelhøe, som jeg også måtte få med meg. Nå var sola på vei ned og den begynte å forsvinne bak skyer, men det var helt vindstille og jeg var ikke i nærheten av å fryse i sommerantrekket mitt. Jeg hadde naturligvis bukse og jakke i sekken for sikkerhets skyld. Uansett så nådde jeg omsider Kjelhøe og kunne krysse av dagens tredje 2K-topp. God utsikt mot Juvvatnet og Glittertind på andre siden av Visdalen.

Gikk litt forbi skitrekket og for det meste på snøen tilbake. Mye bedre for beina enn stein. Har blitt få turer i år, så jeg begynte å merke det nå. Vel nede var det ergelig at jeg ikke kunne kjøre til skianlegget for å parkere, og den siste kilometeren tilbake til Juvasshytta ble seig, men heldigvis var det klart over Kjelhøe nå, så jeg kunne se fjellet speile seg i Juvvatnet. Tilbake ved bilen etter omtrent akkurat sju timer i fjellet. Så ventet en fire timer lang kjøretur tilbake til Hamar.