To turer med store kontraster med tanke på folketetthet (24.05.2008)

Mellom jobbing på Sunnmøre og et mandagsoppdrag i Bergen falt det seg slik at det var en god værmelding og turen gikk derfor innom Ålfoten for årets siste skitur. Etter overnatting på Lote var det ferge over Nordfjord til Isane, derfra noen få kilometer å kjøre til Ålfoten og videre innover til Åskåra kraftverk. Ved et blikkskur nede ved fjorden starter en merket sti oppover mot breen. De første 5-600 høydemeterne var fottur med ski på sekken. Noe kronglete å bære ski i bratt terreng gjennom bjørkeskogen, men jeg fikk lønn for strevet etter hvert. Nedre Åskårvann passeres på sti tvers gjennom vannet i følge kartet, og jeg lurte på hvordan dette så ut i virkeligheten. Hele vannet er borte, og her har ikke vært vann på mange år og vegetasjonen kryper nedover mot bunnen der det så ut til å være litt mudder og sand. Kraftutbyggingen krever sitt. Området var også preget av ganske mange elektriske hyssinger som hang og dinglet oppe i luften. Elven som renner ut i nedre Åskårvann var en liten sildrebekk og broen som en gang hadde vært over elven var det kun brokarene og et par ståltråder igjen av. Nå ble det mindre bratt å gå, og etter hvert var det på med skiene. Flotte snøfonner å gå på oppover her, samtidig var det en del varder som stakk opp så her er tydeligvis sommersti som går nesten til toppen. Bare noen hundre meter fra toppen av breen står en diger varde ute på en pynt. Her var en bok til å skrive i, og jeg var første skribent på 9 måneder. Fra toppen så jeg Gjegnen(kommunetopp i Bremanger) mot øst og helt til havs i vest. Fantastisk nedkjøring i terreng med høvelig helningsgrad. Så var det bare å sloss seg ned gjennom bratt bjørkeli det siste stykket. 3,5 timer opp i rolig tempo. Det så fristende ut å skli en tur bort til Gjegnen også, men det er mye ullent terreng i mellom, og jeg hadde planer om en tur med mange høydemeter dagen etter.

Søndagen ble det deltakelse på syvfjellsturen i Bergen, sammen med 8000 andre i kø, en stor kontrast til Ålfotbreen der det var 9 måneder siden siste besøk. De 3 første fjellene kjempet jeg meg gjennom massene, og på vei opp til Ulriken traff jeg min onkel og tempoet roet seg ned. Det ble både øl på Fløyen og brus på Brushytten som var flunkende nyåpnet til anledningen.

Etter dette rekordåret begynte Bergen turlag med begrensning på antall deltakere, og det har vært oppe i ca 8000 enkelte år siden også.