På vei til kunde i Ulsteinvik (15.07.2007)
Ascents | Blåkollen (1,579m) | 15.07.2007 |
---|---|---|
Ringsrudåsen (842m) | 15.07.2007 | |
Øst for Ringsrudåsen (837m) | 15.07.2007 | |
Sandfjellet (1,470m) | 15.07.2007 | |
Storskrymten (1,985m) | 15.07.2007 | |
Visits of other PBEs | Bjørnhollia (914m) | 15.07.2007 |
En dag i ferien ville det seg slik at jeg plutselig måtte en tur til Ulsteinvik i jobbsammenheng. Fly til Vigra har jeg kjørt nok ganger før, så jeg valgte å ta bilen og se meg om etter noen kommunetopper langs veien. Fjellfølelsen startet allerede ved Tyrifjorden med sauer i veien. Deretter ble det en tur langs vestsiden av Randsfjorden til Dokka og videre i retning Snertingdal. Ved Gilberg fant jeg veien innover skogen som jeg har besøkt før i den tro at vesle Kråkhugguhaugen var høyest. Jeg tok så av til venstre på en heller dårlig vei som bragte meg til foten av Ringsrudåsen. Fin sti opp til setra, videre var det mest sauetråkk. En stor stein med en liten varde på flankert av noen røde bånd ca 125 meter sydøst for trig.punktet markerer Gjøviks høyeste punkt. Tårnet på toppen var i en slik stand at det ikke innbød til bestigning.
Kartstudier viser at Blåkollen(1580 moh) øst i Sørfron er høyest i kommunen. Jeg kom fra Gjøviks høyeste fjell og kjørte til litt nord for Straumsbu der jeg syklet oppover til Bjønnhollia. Så var det bare å ta beina fatt i godværet. Først ned til elven, så over broen og lang motbakke opp til ca 1350, derfra lettgått frem til Blåkollen og noe steinrøys det siste stykket. Godt med en 3-retters middag etterpå.
Storskrymten i Sunndal
Dagen startet på Bjønnhollia med sykling 7-8 km ned til veien, deretter biltur over Folldal-Hjerkinn-Dombås og inn Skamsdalen til setra der. Her var det bare å sette det lengste beinet foran. Kurant T-sti innover dalen helt til en forholdsvis dryg elvekryssing. Jeg valgte her å følge vestsiden av elven, krysset greit noen småelver oppover og hovedelven var også grei å krysse et stykke nedenfor nedre Lustjørni. Så var det nok et langt og flatt stykke før stigningen startet. Et stykke oppe i lia forsvant utsikten og da tåka ble tjukk som graut forstod jeg at nå var det like før jeg var på toppen. I boken til Åmotsdalen spaserklubb var det over en måned siden noen hadde skrevet seg inn. Forholdsvis fredelig her opp ja, selv en søndag i fellesferien. Jeg fulgte noen snerenner på østsiden ned igjen, og kom såpass langt øst at jeg gikk turiststien nedover øst for elven og kom meg da velberget over med nyvaskede ben. Lang vading, heldigvis stakk enkelte store steiner opp av elven så tærne fikk en tinepause innimellom. Det er et rikt fugleliv langs denne ruten, ogjge hadde blant annet gleden av å bli stupbombet av noen fjelljoer.
En heller dryg marsj, 10 timer tok det fra jeg forlot bilen til jeg var tilbake, tok ingen mellomtider. Belønningen var 2 kommunetopper og en fylkestopp.
Sandfjellet i Vestnes
Jeg våknet denne morgenen med litt støle bein etter en langtramp til Storskrymten dagen før. Planen for dagen var Høgbøra i Nesset og Sandfjellet i Vestnes. Det trommet liflig på taket av campinghytta på Lesjaskog, værmeldingen truet med snø på de høyeste toppene og ellers jevnt drittvær så jeg droppet Høgbøra og tok turen direkte til Vestnes. Bratt sti opp fra Øvstedalen, deretter greit videre oppover et stykke. Stien fulgte ikke eggen videre opp og plutselig stod jeg ved et lite vann i tåka. Jeg fortsatte oppover så langt det gikk i tåke og regnvær og til slutt nådde jeg varden. Muligens er en knaus litt bortenfor varden noe høyere, jeg tok turen forbi varden og bort til denne for sikkerhets skyld. Ned igjen fikk jeg det for meg at jeg skulle følge ryggen hele veien ned. Det var intet strategisk valg. Først ned bratt steinur, så flatet det litt ut og jeg kom ut på en egg som bare ble smalere og smalere(se bilde i Petters rapport). Men man gir seg da ikke og jeg balanserte bortover eggen. Å komme forbi fortoppen var en noe nervepirrende opplevelse der jeg gikk alene i tåke og regn og med glatte steiner og svaberg. Endelig forbi toppen skulle terrenget flate ut i følge kartet, men her var det kampesteinrøys med dype huller imellom og det gikk utrolig seint å komme frem. Til slutt fant jeg igjen den rødprikkete stien i tåka og kom med ned til bilen, våt og sliten. Godt å komme til Ulsteinvik og ta inn på hotell etter en slik uværstur.
User comments