Hordalandsraid etter kommunetopper (11.06.2007)

Siden dette er Vestlandet startet jeg som Ingerid Espelid – med å juksa litt. Jeg gikk opp fra Odda til turisthytta Holmaskjær 1576 moh dagen før.

Skiene var surret på sekken opp til 2. hvilebua på ca. 1100 moh. Frem til 1.hvilebua var det fotturføre, derfra til 2. hvilebua var det verken eller, men jeg kom meg da opp, og siste stykket opp til Holmaskjær var det ski som gjaldt. Juninatt på Holmaskjær – det høres kanskje ut som en skjærgårdshistorie – men her var hvitt overalt rundt.

Høyeste punkt på Folgefonna - Kvinnherad og Etne
Om morgenen startet jeg med å rusle opp på høyeste kulen(1662 moh) som er høyeste punkt i Kvinnherad og videre sydover til en kul til(1628 moh) som er høyest i Etne. Denne kulen var utrolig flat, opptil en kilometer mellom 20-meterskotene. 20 km tur/retur på ski + nedkjøring mot Odda så langt det gikk på ski, deretter skibæring ned bakken til Odda.
Høyeste punkt på nordre Folgefonna - Jondal
Litt mør etter disse strabaser gikk turen med bil rundt til Jondal og opp til skisenteret som akkurat hadde stengt for dagen da jeg kom. Med litt banos under skiene kom jeg da likevel opp på nordre breen(1643 moh) som er høyest i Jondal. Disse brekulene er egentlig lite spennede topper. Når man nærmer seg dem blir det flatere og flatere og man vet ikke helt når man er på toppen. GPS har jeg ikke, men når jeg kunne se fjelltopper i tilnærmet alle retninger konkluderte jeg med at jeg var på toppen.
Tysnessåta i Tysnes
Å komme ned til Jondal klokken 18.05 var intet sjakktrekk. All butikker var stengt, ikke et skarve gatekjøkken var åpent, og ferga hadde akkurat gått. Etter en times venting kom jeg meg bort fra dette stedet som tydeligvis ikke hadde noe å tilby etter at barneTV hadde startet. Jeg avsluttet dagen med en topptur på Tysnessåta, men det er en fjærestein på under 800 moh som ikke er høy nok til å nevnes her. Deretter bilkjøring til Reimegrend ovenfor Voss til langt på natt. Jeg sovnet raskt etter denne dagen. Totalt minst 35 km på ski, en mils vei til fots denne dagen og en masse høydemeter. Det merkes at den daglige mosjonen i det siste stort sett har vært å spasere 10 km daglig i flatt lende i en by i Kina. Høydemetere i trappa blir liksom ikke det samme.
Olsskavlen i Granvin og Voss
Det var blitt sent og langt kvelden før, og det var herlig å sove en natt ute i lyngen oppe i Reimegrend. Jeg lette litt for å finne stien som krysset jernbanen og videre ned til broen over elven, men fant da frem i sommernatten til slutt. Natten ble likevel ikke helt rolig, togene lister seg ikke akkurat forbi en sovende fjellvandrer.
Jeg la ut fra Reimegrend etter nøye vurderinger av utstyr. Man starter på ca 450 moh og opp til høyde 1073 moh så det stort sett ut til å være bart. Jeg valgte derfor bort skiene og ruslet opp til fots. Over hovedelven var det bro, men av kartet kunne jeg se at jeg måtte krysse en sideelv på et eller annet sted. Heldigvis var det bro her også, for side-eleven var også flomdiger i varmen. Ski kunne ha vært greit på det øvre partiet, men jeg tror likevel det var et godt valg. Her er jeg midt på det nedbørrike Vestlandet, men ikke en sky å se i noen retning. Heilt fantastisk! Dobbel bonus ble det også for denne toppen er høyest i både Voss og Granvin! Grunnet mange lange turer dagen før ble det med den ene toppen denne dagen.
Fresvikbreen i Vik
Jeg kjørt innover Jordalen på kvelden før. Veien opp er en attraksjon i seg selv, der den går gjennom tunneller og halvtunneller ved siden av et juv som er helt ufremkommelig. Ikke så rart at denne frodige dalen tilhørte Fresvik tidligere, ettersom adkomsten over fjellet var eneste mulighet da. Jeg betalte pliktskyldigst mine bompenger for å kjøre inn den innerste setra, men der ble jeg snytt. Etter kun kort kjøring lå en diger snøfonn tvers over veien og dett var dett. Vel vel – det var en fin kveld, så jeg bare slanget meg i gresset og krøp i posen under åpen himmel etter hvert. Fjellbonden hadde tydeligvis fått dårlig samvittighet, for etter solnedgang dukket han opp med traktor og fjernet fonna. Nest morgen kjørte jeg lykkelig innover dalen, men kom fortsatt ikke helt frem. Litt sykling med ski på stanga frem til det var helt håpløst med snø gjorde nytten. Deretter var det skitur oppover mot Rjupeskard, før jeg svingte opp på breen 1648 moh. Nok snø for en god stund her enda. Fresvikbreen kan se ut som den har minket i størrelse sammenlignet med kartet, og en knaus nordvest for breen(1625 moh) vil muligens overta som kommunetopp for Vik i Sogn om breen smelter ned noen meter til.
Blåskavlen i Aurland
Blåskavlen på 1809 meter over havet skulle få avslutte min lille Vestlandsturne. Jeg tråklet meg opp med bil fra Aurland til om lag 1300 moh og fant en fin rygg opp til toppen. Her var jo faktisk folk! Det er tydeligvis flere smågale folk som går på ski i stedet for å dra på stranda når sommeren er som varmest! Deilig avslappende nedkjøring igjen og kjøring tilbake mot Østlandet på kvelden. Litt merkelig å komme hjem til 32 varmegrader og ta skiene ut av bilen. Et lite bad gjorde også godt!