Seven summits med Cindy (04.07.2016)

De siste 2 månedene har jeg gått og plukket noen pf100-topper i Vestfold sånn jevnt og trutt. Syv topper gjensto, en på en øy i Farris og seks topper i padleeldoradoet Hallevannet. Det var derfor duket for en syvtopperstur med kajakk som fremkomstmiddel frem til innsteget. Cindy ville gjerne være med på turen, og det satte jeg pris på.

Starttidspunkt	04.07.2016 06:52 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	04.07.2016 16:49 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	9t 56min
Bevegelsestid	8t 56min
Pausetid	1t 00min
Snittfart totalt	3,9km/t
Snittfart bevegelsestid	4,4km/t
Distanse	39,0km
Høydemeter	1355m

Tur 1: Bjørnøya i Farris
Det var en blank og fin morgen og turen gikk til Kjose. Ikke mange padletakene så var jeg over til Bjørnøya. En fiskemåke hadde reir ytterst på den lille øya jeg passerte på vei ut til Bjørnøya, og den hadde noen egg i reiret fortsatt. Siden jeg ikke hadde mackøl, ble det ikke plukking av måsegg. Grei traktorvei forbi et par gamle hus oppover et stykke, før jeg skjena opp til toppen. Ingen varde her oppe, og jeg gadd ikke samle stein. Vær så god neste ! Nede ved vannet lå en slags ferje, men det er vel mer å betrakte som en lekter, for å transportere traktorer og slikt ut på øya. Jeg antar den trenger en motorbåt for å flytte på seg. Sommerstid bør det være greit å svømme ut til denne øya, om man ikke har båt.

Tur 2: Buktås ved Hallevannet
Fra Kjose var det 5 km med bil til nordenden av Hallevannet, Vassbånn. Her er en gammel rasteplass langs gamle E18 der det er greit å stanse og sette båten på vannet. Buktås var synlig rett frem, så jeg padlet over til nordsiden av åsen og kløv bratt opp til toppen. Steinen på toppen var veltet, og jeg fikk ikke noe skikk på det.

Tur 3: Hoven ved Hallevannet.
Vel nede fra Buktås spaserte jeg nordover et stykke, til jeg fant en slags sti oppover et søkk. Stien brakte meg til en plass syd for toppen. Bratt og småklyving til toppen der det stod en mast.

Tur 4: Ås sydøst for Mørkjeklovås ved Hallevannet
En lang padletur rundt Buktås og videre vestover nesten så langt jeg kom, og jeg var i nærheten av Mørkjeklovås. Navigeringen var ikke perfekt og jeg havnet opp på Mørkjeklovås og måtte bratt ned og opp igjen for å komme opp på den navnløse naboåsen som er marginalt høyrere. Mye baks oppi her.

Tur 5: Kjerringås ved Hallevannet
En enda lengre padletur tok meg hit, og jeg gikk i land litt nord for toppen. Bratt opp et lite søk, før jeg gikk løs på toppryggen. Bratt og kronglete, men kort tur. Østveggen på Kjerringås går nesten rett i vannet, men stigningsgraden på denne ruten var ikke for meg.

Tur 6: Middagsåsen ved Hallevannet
Da gikk turen nordover igjen, og motvinden hadde blitt medvind. Jeg gikk opp litt syd for toppen, og kravlet og kløv til topps. Luftig topp, men lite besøkt.

Tur 7: Heiaåsen ved Hallevannet.
Jeg gikk i land litt nord for toppen og hadde håpet å kunne ta meg forholdsvis direkte opp derfra. Slik ble det ikke. Jeg møtte et stup som var veldig langt og endte opp med å traversere krattskogen under stupet nordover og fant til slutt en plass der det var mulig å komme opp på nordøstsiden av fjellet. Bratt opp og enkelte småstup som jeg omgikk på vestsiden. Nesten oppe på toppen traff jeg på et par gule bånd som loset meg opp på toppknausen. Ned igjen fulgte jeg disse båndene ned på østsiden av toppen og måtte runde rund på nordsiden før jeg fant igjen Cindy i vannkanten. Da var det bare å sette over til parkeringsplassen ved Vassbånn og reise hjem.

Natur:
Masse vannlinjer i flere varianter, følte meg til tider som i paradisiske strøk med helt andre temperaturer. Blåbærene begynner å bli modne, men det ble kun til litt munngodt. Kantarell fant jeg også. Ellers masse pippipper og gakkgakker, til dømes fiskeørn og hegre i mengder.

Noen flere betraktninger:
Etter å ha gått alle Pf100-toppene i Vestfold har jeg tenkt litt. Om disse toppene hadde vært 2000 meter høyere og uten trær, ville de ha vært skikkelig tøffe tinder mange av dem. Trærne gjør at det ikke virker så luftig og jeg har brukt mangt et tre for å dra meg opp på disse toppene. Ulempen med trærne er at det blir mye bushing, og det er litt verre å planlegge ruten der det ikke er sti. Man ser ofte ikke det ikke passerbare stupet før man er omtrent der.