Balkan maraton – Til toppen av 9 land på 9 dager. (10.09.2012)

Jeg har lenge hatt lyst på en nasjonstopprunde på Balkan, og endelig var formen skapelig, så jeg våget meg av gårde på en lengre tur igjen.

Dag 0: Reisedag.
Reise fra Horten, ferge til Moss, bil til Rygge, fly til Pula nord i Kroatia, leiebil til Ljubljana og litt vestover der jeg traff Lyngve som hadde varmet opp med nasjonstopper i Romania, Moldova, Ukraina og Ungarn. Vi kjørte opp mot Triglav og gikk Tominskov-ruten opp til Triglavski Dom, hytta som ligger nærmest toppen. Vi hadde faktisk kunnet nådd tappen denne kvelden, men værmeldingen for neste dag var ”Normal Weather”, så vi tok kvelden på hytta.

Dag 1: Triglav i Slovenia, 2964 meter.
Morgentur opp på Triglav, før vi gikk løs på de nærmere 2000 høydemeterne ned Prag-ruten som innebar en noe luftig nedstigning av en hammer. Bilen var forlatt med lysene på, så det ble en trøblete reise videre, heldigvis stoppet en dame med startkabler i bilen og vi kom oss videre på ferden som gikk langs raske motorveier til Slavonski Brod helt øst i Kroatia.

Dag 2: Midzor i Serbia, 2169 meter.
Vel over grensen til Serbia gikk det fort langs brede veier ned til Nis, og derfra på den dårligste asfaltveien jeg har opplevet over noen heier til Kalna helt øst i landet. Vi svingte oss oppover fjellene til hotell Babin Zub som var utgangspunktet for å bestige Serbias høyeste fjell. Herfra måtte vi gå litt nedover før vi ruslet de 8 kilometerne innover kubeitene til denne slake åsen. Nydelig landskap og litt brattere når vi kikket over kanten ned mot Bulgaria. Vi kom oss ned til bilen før det ble mørkt, og fortsatte på dårlige veier ned til hovedveien og så vidt over grensen til Bulgaria.
Dag 3 Musala i Bulgaria, 2925 meter, høyeste fjell på Balkan-halvøya.
Vi hadde timet reisen slik at vi traff skiheisen i Borovets en dag den var åpen, så når bare GPS’en hadde tatt oss til rett Borovets, fant vi heisen og kom oss opp til 2367 meter på en halvtime. Fin vandring innover til toppen, der det var mye folk. Tilbake til bilen kjørte vi videre til Makedonia og fant et motell litt forbi Skopje.

Dag 4: Korab i Makedonia og Albania, 2764 meter – dobbel nasjonstopp
Vi var litt usikre på om vi kom opp her. Toppen har vært stengt i perioder og har bare vært åpen en søndag i september for en arrangert tur. Politiet stoppet oss på vei innover, men det gikk greit. De kikket på passene våre og sa fra at vi måtte melde fra når vi dro ut av fjellet. Det ble en lang motbakke mens været ble styggere og styggere. Etter hvert gikk vi i tett tåke, regn og til tider sterk vind, men gikk ufortrødent på videre etter Lyngves nedlastede GPS-spor. Stien var merket og den var tydelig etter massebestigningen noen få dager tidligere. Lite med pauser i drittværet og vi nådde toppen der det var vrient å stå oppreist. Her opp skal man visstnok kunne se tvers over hele Albania og ut til havet, men slike forhold hadde vi ikke. Nedturen gikk unna på et par timer, og da vi kom ned til vakta, lurte politimannen på om vi kom tilbake igjen dagen etter, han hadde tydeligvis trodd at vi ga opp bestigningen. Vi fortsatte så ned på dårlig vei og kjørte en kort tur denne dagen og endte i Tetovo, ikke akkurat noen typisk turistby.

Dag 5: Hviledag og planlegging av Kosovo-toppen.
Vi kjørte over grensen til Kosovo. På grensen måtte vi kjøpe en ekstra bilforsikring for dette landet som ikke alle aksepterer som land, ellers gikk det greit å reise inn i landet. Vi var litt turister i en liten fjellby, og fortsatte så til Junik for å finne hotell Deravica for å være nærmest mulig utgangspunktet for denne toppen som har litt komplisert logistikk. Hotellet var stengt, eieren var blitt skutt i et mafiaoppgjør, men vi fant hotell Juniku der de hadde fine rom, internett for Lyngve og de kunne attpåtil fikse en firehjulstrekker med sjåfør som kunne ta oss opp til landsbyen Erenic, som ligger ved kilden til elven med samme navn. Det ble en hyggelig aften på hotell Juniku sammen med sjefen for hotellet.

Dag 6: Deravica i Kosovo, 2667 meter
En tidlig start med 4hjulstrekker brakte oss opp en av de dårligste veier jeg har kjørt på. Vil ikke anbefale folk med kostbare firehjulstrekkere å forsøke seg her. Noen steder måtte vi ut av bilen for å komme opp, til tross for at reduksjonsgir og alt mulig rart var koblet inn. Etter mange slynger og svinger var vi oppe på 1700 meters høyde og der sto det faktisk en flott turisthytte med et strøkent hageanlegg med gressplen og springvann. Oppe i lia hørte vi skyting, men det skremte ikke oss. Vi fortsatte rett opp, 900 høydemeter og 2,8 kilometer i luftlinje til toppen. Grei vandring som gikk raskt unna grunnet surt vær. Et par bilder på toppen i tåka før vi fortsatte ned og hadde en hyggelig stund med sjåføren og noen lokale på turisthytta. Vi skled nedover på den gjørmete ”veien”, hadde en bedre lunch på hotellet før vi fortsatte i retning Montenegro med leiebilen. Det bar over et fjellpass på nesten 1800 meter før vi kom oss inn i landet og fant et hotell ved Plov-sjøen.
Dag 7: Zla Kolata og Dobre Kolata i Montenegro, 2534 meter og 2528 meter
Magen kjentes ikke helt god ut på morran, men vi la i vei fra Vusinje etter å ha dyttet en skolebuss ut av veien slik at vi kom frem. Etter noen hundre høydemeter ble det mating av de lokale krabbene og da det var 500 høydemeter igjen til toppen, var det tomt for krefter. Gi meg ville jeg ikke, så det ble å presse seg, telle 50 skritt, ta pause, fortsett litt til. Dette var tøffere enn en toppdag på Kilimanjaro – med den dagsformen jeg hadde. Mer krabbemating ble det videre oppover steinura, men jeg ville ikke gi meg. Til slutt segnet jeg om i fosterstilling ved siden av varden på Zla Kolata. GPSene våre viste at vi ikke hadde nådd såpass høyt, men vi var bestemt på riktig punkt. Vi gikk så ned 100 høydemeter til et skar og opp på nabotoppen Dobre Kolata, der jeg sjanglet meg bortover toppeggen nærmest i koma. Lyngve var tålmodigheten selv og ventet på meg mens han fotograferte GPS’er og høydeklokke for å finne ut av høydemerkverdighetene her oppe. GPS viste nemlig at Dobre Kolata var høyest, mens barometerklokken viste at Zla Kolata var høyest. Ned igjen gikk det greiere, ruslet ned på fettforbrenning. Turens lengste dag med nærmere 1800 høydemeter opp og ned.
Dag 8: Maglic i Bosnia-Herzegovina 2386 meter
Lang og kronglete kjøretur fra Montenegro via Serbia og inn i Bosnia. Vi fant den lille veien som slynger seg 15 kilometer oppover fjellet og så vidt er kjørbar med vanlig bil om man tar det pent. Grei vandring til foten av fjellet og noe bratt med wire utlagt på bratteste punktene opp mot topp-eggen. Vel oppe var det grei vandring frem til toppvarden med det gamle jugoslaviske flagget. Retur samme vei og lang kjøring videre ut av Bosnia og så vidt over grensen til Kroatia der vi fant et hotell som vi hadde helt for oss selv og en diger restaurant som vi også hadde helt for oss selv.
Dag 9: Dinara i Kroatia 1831 meter
Etter hvert ble veiene bedre og vi suste oppover Kroatia. Forholdsvis greit å finne starten på stien opp på Dinara og fin merket sti i slakt og pent terreng, stigningen fra 570 til 1831 meter var forholdsvis jevnt fordelt og det var bare å gi på oppetter, ingen grunn til å tenke på morgendagen, dette var siste lange stigningen på denne turen. Dessverre dukket tåka opp på topp-eggen, men gleden var likevel stor etter å ha gjennomført alle nasjonstoppene i landene som tidligere alle var en del av Jugoslavia. Vel nede putret vi videre oppover Kroatia-kysten og kom nesten til Rijeka før et vann-vittig uvær tvang oss til å stoppe og ta inn i et hus langs veien. Det skal også legges til at vi var svært nær å gå tom for bensin inn i den kroatiske ødemarken.

Dag 10: Hviledag.
Vi kjørte ut til kysten og slappet av og drakk opp den siste slanten av Ararat-konjakken som som Lyngve hadde tatt med fra Ukraina. Chateaubriand til middag var heller ikke vondt etter denne turneen.

Dag 11: Hjemreise
Ved levering av leiebilen ble det litt stuss over at vi hadde kjørt 3400 kilometer - men fri kilometer er fri kilometer....

Turfakta:
Reisebudsjett : NOK 6000 pr/person alt inkludert i Jugpslavia + flyreise fra/til Norge NOK 600
Avstand kjørt: 3400 kilometer med leiebeil + 45 km med firehjulstrekker med sjåfør
Kilometer gått totalt : Ca 120 km
Høydemeter stigning totalt : Ca 10.500
Takk for turen Lyngve – vel blåst !!!
... Og kanskje du skulle besøke kommunetoppen i din egen hjemkommune Stryn snart, Lyngve :)