På vei hjem fra Kina (25.09.2008)

(Skrevet av snilen 01.10.2008)

Tur foretatt: September 2008.

Utgangspunktet for turen var Ningbo i Kina der jeg hadde vært på jobb i drøye 3 uker. Under oppholdet der besøkte jeg Huangshan, 1864,8 meter over havet.

Turen startet med en 3-timers busstur til Shanghai, ny buss til flyplassen og 12 timers flytur til flyplassen utenfor Munchen. I Munchen var det 2 grader da jeg ankom på morgenkvisten, et skikkelig kuldesjokk etter 3 uker i 30 graders varme. Og enda skulle jeg noen tusen meter opp i løpet av dagen. Hvordan skulle dette gå med lite bekledning og enkle kinesiske spasersko? Turen var nemlig ikke planlagt før like før retur da jeg fant ut at jeg kunne stå over noen timer her nede så jeg fikk med meg en ny nasjonstopp.

40 minutter med tog til Hauptbahnhof, 1,5 time med regiontog til Garmisch-Partenkirchen. Her var det over på Zugspitzebahn, først et kvarters tid med vanlig tog innover dalen, så over på tannhjulsbane videre en time. Det gikk ikke fort, det meste av ruten gikk i 15 km/time. Som togentusiast hadde jeg virkelig sansen for denne toglinjen, jeg trodde vel egentlig at slike baner som snurrer seg rundt inni fjellet kun hørte til i skala H0. Øverste stasjon ligger 2600 moh og herfra var planen å spasere opp. Sesongens første nysnø var imidlertid allerede ankommet, så jeg tok den slappe varianten med taubane til toppen. 2 minutter så var jeg på topp-plattformen. Så etter 2 bussturer, 1 flytur, 4 togturer og en taubanetur var jeg nesten på toppen.

For å komme bort til høyeste punktet var det en liten klyvetur på delvis snø og islagt berg. Likevel ikke noe problem med kinesiske spasersko, så lenge det var en wire å holde seg fast i. Det var et par vanskelige punkter på turen bort til toppen pga kulden og snøforholdene. Det første var en bom som markerte at passasjen var stengt. Ikke vrien å passere, men fryktet litt for at en tysk polizei skulle komme springende. Det andre var jernstigen opp mot topp-kronen. Med bare hender var det ingen fornøyelse å klyve opp her i minusgrader, men det gikk da på et vis. Ingen unødig somling opp her. Ettersom andre så at jeg fryktløst hadde neglisjert alle advarsler, var det flere som forsøkte seg bortetter. Noen sikret med isøks og gikk med sele som var sikret i wiren – det så nesten litt komisk ut. Bildene forteller det som fortelles skal om utsikt og værforhold.

Jeg kom meg ned igjen til Garmisch-Partenkircken samme rute etter øl og pølser på toppen. En liten fottur med besiktigelse av skibakken ble det, samt en liten byvandring i Munchen for å se på livet under oktoberfestivalen mit lederhosen und ompamusik før jeg flakset hjem med siste fly på kvelden.