Montaña de Hogarzales - lite besøkt klyvetopp på Gran Canari (17.11.2013)

Stakk en tur vekk norsk høstmørke for å samle litt B og D-vitaminer. Jeg hadde sett meg ut en topp forrige gang jeg var her nede og forsøkte meg på denne. Det gikk akkurat. Terrenget er litt bratt, med endel langsgående hyller og loddrette vegger. Dette er både løsningen og problemet når man skal ta seg frem her.

Med min innleide tsjekker kom jeg meg vest på Gran Canaria, og svingte av mot Tasartico. Etter ca 2,5 km langs en svingete vei er man i et skar der det går en grusvei mot høyre. Herfra gikk jeg bratt opp til et skar på ca 750 høydemeter. Fra toppen av skaret ser man mot toppen. Jeg fulgte ryggen videre opp mot høyre, og etterhvert under den første fortoppen gjennom en kaktus-skog. Etter å ha traversert kaktus-skogen, kom jeg meg opp på ryggen som leder mot toppen en liten stund, så litt ned igjen på sydsiden, deretter opp på ryggen nok en gang, der jeg rundet et lite nebb og fortsatte langs en smal hylle på nordsiden av ryggen og etterhvert bortetter østsiden av toppen. Etterhvert så det farbart ut oppover mot toppen, og jeg begynte på et parti med bratt klyving. rett under kanten av topp-platået var det nok et lite bratt parti som ikke var farbart, og jeg måtte tilbake et stykke sydover, rundet rundt på sydsiden av toppen og kom så opp på topp-platået som nærmest er en flat vidde. Flott utsikt i alle retninger, også mot skogkledde topper mere sentralt på øya. Her går skog-grensen på ca 1000 moh, skogen går fra ca 1000 meter og oppover.

Fjellet er veldig hullete, delvis pga menneskelig aktivitet i gamle dager, da det ble tatt ut mineraler her.

En tøff tur, ca 4 timer opp og ned. For andre som har tenkt å forsøke seg, vil jeg anbefale lange bukser og langermet skjorte. Jeg så litt rufsete ut etter nærkontakt med noen kaktuser og slikt underveis. Her treffer du garantert ikke naboen, noe som er en vanlig aktivitet når man reiser til chartermål. Tviler på at det er folk her særlig ofte. Det er ingen ordentlig sti, men jeg fulgte et lite tråkk her og der, og ikke minst er det ledevarder innimellom, men de er små og kan være vriene å se.