Archive - Date

Archiv - Geography

På topptur i Venezuela

Date:
17.12.2009
Characteristic:
Alpine climbing

(Skrevet av Petter 31.12.2010) Tur foretatt: Desember 2009. Andre på toppen: Dag, Runar, Sigbjørn, snilen Alt i 2008 ble det klart at World Wide Vikings skulle arrangere en tur til Aconcagua. Jeg planla da samtidig å forsøke meg på noen andre nasjonstopper i Sør Amerika, tre uker i forkant. Det endte med at jeg, Runar, Dag, Sigbjørn og Lars Holme reiste fra Norge 5. desember 2009 for å bestige Roraima, 2.792 m i Guyana, Pico Bolivar, 4.981 m i Venezuela og Chimborazo, 6.267 m i Ecuador. Første del ligger som rapport under Guyana. Venezuela: De siste 300 høydemeterne av Pico Bolivar er klatring med tau og sikringer. Ikke så vanskelig, men luftig flere steder. For den som leder er det nesten femerklatring på det vanskeligste. Ingen av oss har nok klatreerfaring til å lede et klatrelag >>>

Map    

Ojos del Salado

Date:
15.02.2008

Etter en vellykket Aconcagua-tur, var det 1 natt i Santiago og 1 natt på nattbuss til Copiapo før turen gikk til høyfjellet igjen. Det ble en hviledag ved Laguna Verde før vi kjørte opp til ca 5300 m og gikk direkte opp til verdens høyest beliggende hytte på 5830 m. Hytta er laget av 2 containere og har en soveavdeling og en kjøkkenavdeling. På toppdagen ble min turkamerat Aud dårlig og vi måtte snu etter å ha gått sakte oppover et stykke på morgenen. Jeg forsøkte å få i Aud litt mat og stullet og stellet litt i hytta, men Aud konkluderte med at hun ikke ville komme opp dagen etter heller. Men bare gå på toppen, du Lars ! Det ble til at jeg startet oppstigning nr 2 for dagen klokken 12. Noe sent, men jeg nådde toppen og kom meg vel ned igjen like etter solnedgang. I >>>

Map    

Aconcagua : På pakketur med Jarle Trå igjen

Date:
07.02.2008

(Skrevet av snilen 23.02.2008) Tur foretatt: Februar 2008. Sammen med endel gamle kjente fra tidligere turer i Afrika og endel nye ansikter dro vi den lange turen til Sydamerika for å gå på et høyt fjell. I dagene før avreise var formen heller dårlig og jeg vurderte sterkt å bli hjemme, men et par velmenende kjerringer fikk puffet meg av gårde på tur og jeg angrer ikke - tusen takk for puffingen kjerringer! Vi hadde et omfattende akklimatiseringsopplegg og jeg plagdes ikke med høyden, spiste ikke så mye som en pille av noe slag på hele turen. Selvsagt blir man tungpustet når nøydemåleren viser 6000+, men jeg fikk da karret meg opp på toppen i snøføyke og tåke. Utsikten på toppen var derfor heller dårlig, men utsikten fra kjøkkenvinduet neste morgen var ubetalelig. Turen fortsatte >>>

Map