Jeg hadde lest 500fjell sin fine rapport om oppkjørte løyper til topps fra parkeringa ved kommunekoia, men dette stemte dessverre ikke lengre. Vi kjørte til Sand og tok så rv 181 et kort stykke til Sandbekkveien (tror det var de den heter) første til venstre etter å ha kjørt over Sandbekken. Dette er en bomvei, men det var ikke flere innbetalingskonvolutter der så de gikk glipp av den inntekten. Fulgte veien helt opp til Kommunekoia der det var en parkeringsplass samt masse tømmer. Vi så ikke noe til de oppkjørte løypene 500fjell fulgte i 2010, så bestemte oss for å følge sommerløypa opp til Ekornholsætra for å se om det var noen løyper der. Det sto skilt til Ekornholsætra 3 km 100 m før parkeringsplassen. Her hadde det kjørt en stor skogsmaskin så vi gikk til fotts i de stygge sporene den hadde laget til vi så at stien forsvant i en annen retning. Da spente vi på oss skiene og forsøket å følge de blå merkene som hang i trærne. Ikke alltid like lett å se, men vi kom oss til Ekornholsætra etter hvert. Her var det i hvert fall en skiløper som hadde gått selv om vi ikke så noe til de oppkjørte sporene vi håpte på. Vi satte kursen mot Stormyra og da kom vi over skispor igjen som fulgte en rødmerket løype som førte oss til en stor fin gapahuk og kjempefine oppkjørte løyper. Da var det bare å følge løypa til 500fjell, det vil si ta til høyre ved gapahuken og til venstre i to kryss, det siste var skiltet mot Ursknappen og var en skuterløype. Da vi passerte Furumyrkoia syntes vi løypa gikk vell langt nedover og ikke i rett retning, så da var det bare å innse at vi måtte ut i løssnøen med markaskiene igjen. Ingrid var ikke så gira på å baske i snøen for å komme til topps (ca 800m i luftlinje til toppen), så hun ventet nede ved Furumyrkoia mens jeg strevde meg oppover. Den første biten var grei for her var det tydelig ryddet løype, men når jeg kom opp på myra så gikk jeg på gpsen mot toppen. Gikk opp ryggen fra nordvest da det var for bratt fra øst der jeg kom fra. Her var det også blåmerker. Ikke så mye utsikt å skryte av men postkasse med bok og stort skilt. Brukte tre timer til toppen. Samme vei tilbake til Gapahuken, men her bestemte vi oss for å følge oppkjørt løype videre istedenfor å gå til Ekornholsætra da ett lokalt par sa at denne løypa gikk nesten helt ned til kommunekoia. Dette viste seg å ikke stemme helt, den stoppet ved det jeg har kalt Rabben parkering. Her var det tre kilometer i luftlinje igjen til bilen. Anbefaler å kjøre til denne istedenfor kommunekoia da det er mye kortere å gå samt fine oppkjørte løyper. Balrostjennvegen heter veien, men aner ikke hvor den starter. Vi gikk på ski langs veien i ca 2 km, heldigvis var det mye snø og lite grus. Den siste kilometeren fra Svarttjernet til Kommunekoia var det ubrøyta vei, så her likte skiene våre seg mye bedre. Brukte 4,5 timer totalt på turen. Ingrid var med.
User comments