Isklatring på Klevan (14.03.2015)

Kaldvær den siste uka og flotte meldinger for helga betød tidlig start lørdag morgen og full fart sørover mot Oppdal og videre til Drivdalen.

Andreas har ikke klatrer Tøftfossen før så det var hovedmålet i dag. Vi stoppet så snart fossen kan sees fra E6 (her må man stoppe langt nok nord for å se uttoppingen). Fossen ble nøye studert gjennom kikkert og vi kunne se at det hadde kommet en god del snø oppi fossen. Både helt øverst og lenger nedover lå de mye snø. Toppen kan evt. unngås ved å rappellere ned fra v-anker, men snøen på tredje taulengde bekymret mer. Alt som kommer ovenfra i denne fossen vil komme ned i klatreruta, så vi bestemte oss for å gjøre noe annet i dag.

Første post ble Treningsfeltet på vestsiden av steinbruddet på Klevan. Fra vegen så isene tykke og fine ut. Veldig kort anmarsj ned i skyggenes dal der vi racket kjapt opp og tok hver vår tur opp Bølgen (WI3) som oppvarming. Litt sprø is, men helt greit. Rappell fra v-anker.

Jeg tenkte vi skulle fortsette med Trimveggen (WI4+), men Andreas var hypp på å ta Veggen (WI5) først mens kreftene var på topp. Vi har diskutert WI-gradering en del etter Jukulkula (isklatring Otta) der crux-lengden kjentes harde ut i forhold til andre ting vi har klatret på grad 4. Derfor var det et ekstra moment å få sjekket ut WI5-graden i Drivdalen. Ingen problemer med Veggen for Andreas og han ble bare enda mer sikker på at nevnte Otta-foss er lavt gradert. Vi må vel ned og klatre Midtlinja på Hydnefossen for å bli helt sikre. :-)

Jeg har ikke klatret WI5 i år og var litt spent. Styrken er ikke helt på topp, men det gikk greit oppover. Ett flytt unna toppen ville jeg sette en skrue før jeg vippet meg over kanten (litt for syns skyld..). Skruen gikk greit inn men da jeg skulle hente slynga fra selen poppa isøksa jeg holdt i venstre hånd. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor, men det kan ha vært at den sto i et flak og/eller at den ble litt vridd da jeg måtte ut med hofta for å komme til slyngene. Uansett måtte jeg ta min første suser på is... Jeg hadde sikret godt og øverste sikring holdt, så fallet ble kort. Det var heldigvis verdikal is, men jeg hadde klart å kjøre venstre stegjern inn i høyre leggmuskel. Etter en kjapp inspeksjon av såret skjønte jeg at det ikke ble noe mer klatring på meg i dag.
Andreas "jogget opp" ruta på topptau, satte rappell fra et tre i toppen og rensket på tur ned.

Jeg kunne fortsatt sikre så da fikk Andreas tross alt litt ut av dagen ved å klatre Trimveggen før vi returnerte til bilen. Denne ruta er litt lengre enn de to andre og han hadde kanskje en skrue for lite med seg opp. Den korte søyla for uttopping ble derfor gått uten å sette sikring, noe han ikke ville gjort uansett, da den kjentes ganske løs ut.

I stedet for å ta lunch i sola og så kjøre videre oppover dalen for å finne mere is, satte vi snuten hjemover. Såret i leggen måtte lukkes med noen sting, og jeg så ikke akkurat frem til å tilbringe hele kvelden (og natta?) på legevakta i Trondheim. Heldigvis var det legevakt på Oppdal med minimal ventetid, så da ble alt fikset på tur hjemover. Spørsmålet nå er om isklatresesongen fikk en brå slutt eller om det ordner seg på en ukes tid. Legen mente det lett kunne sette seg infeksjon i såret, tross iherdig rensking og vask, så vi får se hvordan det går i dagene fremover..

Uanasett; Treningsfeltet på Klevan er et ypperlig sted for å klatre både litt enkle og hardere en-taulengder. Siden feltet ligger på skyggesiden holder nok isen lenge her, og anmarsjen er jo bare latterlig kort.