Blånebba og Fauskånebber (17.10.2015)

Årets andre tur til Øvstbødalen og Søyådalen. Sist var det Trollhøttatravers mens nå var det "resten" av fjellene og smulitringene som stod for tur; Blånebba, Inde Fauskånebba og Fauskånebba. Morten, Varg og Ragge var turfølge mens damene var igjen på hytta.

Siste vi var her så vi tydelig skilting der stien opp til Blånebba tar av fra grusvegen, trodde vi... I dag var det umulig å finne igjen denne skiltingen. Etter litt leting bestemte vi oss for å gå opp en grusveg som var stengt med bom og skiltet til Fauskåvatnet.

Vegen var meget bratt men i god hold. Det er visstnok adkomst til drikkevannskilden til Surnadal. Vi tok jevnt høydemeter opp vegen og vel oppe over tregrensen la vi ruta mot Fauskånebba. Vi hadde opprinnelig planlagt å ta Blånebba først og så gå i en runde mot klokka, men det ble nå til at vi tok turen motsatt veg.

Lett klyving oppover her på små dyretråkk, men ingen store utfordringer. Videre til Indre Fauskånebba var det lettgått. Deretter ned i skaret mot Blånebba. Her diskuterte vi kort om Seterfjellet var aktuelt men ble fort enige om å sette igjen den til vinterbestigning fra Vindøldalen. Korte dager nå på høsten..

Fra skaret til Blånebba fulgte vi små varder oppover lia til salen mellom hovedtoppen og øst-toppen. Fremover til toppen var den en liten egg som var helt uproblematisk. Vi valgte å gå samme veg tilbake og tok med øst-toppen før vi fulgte ura nedover og så videre ned mot Blånebbvatnet. Herfra holdt vi høyden bortover Fauskånebbene før det ble småbratt og sleipt ned til grusvegen som tok oss ned til bilen igjen.

En fin rundtur med greie topper. Dessverre var det tungt skydekke og lite utsikt gjennom hele dagen. Sola lå og lurte men klarte aldri å bryte gjennom. Vi rakk akkurat å komme oss opp på hytta i Resfjellet uten å bruke hodelykt.

PS. Sporet mangler en god del i starten av turen. GPS'en brukte mer enn et kvarter på å skjønne at vi var tilbake i Norge...

‹

›