Saltneslykkjafossen på is (09.01.2016)

I går kveld krøp kvikksølvet under -20-gradersmerket før jeg la meg, men i morges var det "bare" -18ºC. Jeg kjørte opp til Tilleråsen der jeg møtte Gareth og 2 kompiser. Vi ruslet opp til høyre isfelt der det går opp 3 ruter. Alle rutene så rimelig tynne ut og der det var litt tykkelse på isen så det ut til å være snø under. Ikke ideelle forhold for sikring med andre ord. Jeg kunne tenkt meg å prøve på led men ingen av de andre var særlig lystne på å lede opp. Ett taulag med 4 personer i denne temperaturen er ikke særlig smart, så vi bestemte oss for å kjøre til Buvika i stedet.

Gareth og meg ville prøve oss på den smale fossen rett bak gården Saltneslykkja mens de 2 andre ville cragge på en-taulengderene litt lenger sør. Vi kjørte opp til gården og spurte bonden om vi fikk parkere der, noe som var helt greit. Han kunne fortelle at det var lenge siden han hadde sett klatrere i fossen, men at det hadde vært noen fra NTNUI der for en del år tilbake.

Vi luffet over jorden og kom oss etterhvert opp til foten av fossen. Det var min tur til å ta skarpenden. Starten så artig ut med en vertikal pillar, men da vi kom helt innpå så vi at den var full av rinnende vann og svært dårlig is type slush. Da jeg skulle plassere det første fottaket gikk fot og stegjern rett gjennom hele greia. Hm.... kanskje dette skulle bli spennende?

Jeg fant litt mer fast is på høyre side av pillaren, og satte et par skruer i dårlig is - litt for syns skyld.. Etterhvert ble det råtten is her også, men jeg fikk traversert over til venstre side og fant OK is der. Vannet sørget for at "alt" ble bløtt inkludert slynger og ekspresser. Det var derfor litt av en jobb å få karabinerne inn på isskruer og tau fordi de var dekt med is. Etterhvert kom jeg meg over toppen av pillaren og terrenget ble mye slakere. Et litt større opptak før det var slutt på tauet og jeg satte stand i et gigantisk tre.

Gareth kom opp og tok over ledingen, men det ble en kort lengde med ett opptak før isen tok slutt.

Siden fossen ikke er registrert noe sted som vi har sett, satte vi graden på første lengde til WI4+ pga dagens elendige is (sikker grei WI4 når isen er god) og topplengden til WI3.

To rappeller ned før vi gikk et stykke over mot høyre der det så ut til å være en alternativ islinje. Her gikk vi en rimelig enkel taulengde som var svært tynn og som endte opp i miksklatring og spekt mose i toppen. Den inneholdt en kort men artig pillar midtveis. Et lite stykker over toppen av isen så vi en artig sopp/pillar-aktig formasjon, men nå var 10 av 20 fingre så kalde at vi valgte å kalle det en dag.

Da vi kom ned til bilen igjen kom bonden ut for å høre hvordan det hadde gått. Han hadde prøvd å følge med oss og var litt bekymret da vi ble borte så lenge. Det er kanskje bakdelen med å parkere slik at de som bor der føler litt ansvar for å følge med at alt går bra.

Saltneslykkjafossen var en artig rute med skikkelig isklatring i første taulengde.