Strukafossen, Langstein på is (10.01.2016)

Dagen var satt av til isklatring på østsiden av Trondheim, med Brudesløret i Meråker som et slags mål for dagen. På veg innover mot Stjørdal begynte vi å prate om Langstein, en liten klassiker som hveken Gareth eller meg hadde fått prøvd ut. Vi hadde god tid og løse planer så vi bestemte oss for å sjekke forholdene.

Fulgte anvisningene i føreren (Trønder Rock) og tok av fra E6 ved Langstein kaieanlegget. Vegen endte brått i en gårdsplass men der traff vi heldigvis en blid dame som lot oss parkere bak uthuset. Det var visst lenge mellom de så isklatrere i området. Det er nok bedre å ta av E6 litt tidligere og kjøre gjennom det lille byggefeltet som ligger der.

Vi fulgte traktorvegen innover skogen og fikk etterhvert øye på en stor foss som så både bratt og skummel ut. Starten var imidlertid slak så vi bakset oss et godt stykke oppover før vi fant frem tau og sele.

Toppen så fortsatt litt skremmende ut nedenfra men vi var enige om å gi den et forsøk. Gareth startet med en full lengde. Jeg fulgte på med en enkel lengde opp til starten av toppveggen. Avtalen var at jeg skulle ta toppen også men Gareth ville flytte standplassen til høyre side av fossen, så det ble en kort travers over til ny standplass. Mens jeg gjorde meg klar for topplengden kom det to karer etter oss på løpende sikring i stort tempo. Det viste seg å være han som har skrevet kapitlet om isklatring i Trønder Rock og en kompis.

Topplengden var vertikal med noen få små terasser underveis og jeg måtte strekke tauet maks for å komme opp. Det største problemet var iskvaliteten og veldig mye overvann. Mange partier var dekket av ren slush der jeg virkelig måtte jobbe for å komme meg inn på is som holdt. Tungt, spennende og veldig vått. Innimellom fikk jeg satt noen skruer som føltes trygge men det var også noen sikringspunkter som var av tvilsom karakter. Men så lenge man ikke faller går det jo greit..

På toppen var det super is og standplassen ble meget forskriftsmessig.

Vi tok en rappell fra ei stor steinblokk på toppen og ny rappell fra v-anker fra bunnen av toppsøyla. Resten av nedfarten tok vi i skogen på kanten av isen, men det hadde nok vært kjappere med enda en rappell.

Det andre klatrelaget sjokket videre for å klatre den noe mindre islinja litt lenger ned i dalen. Vi var gjennombløte og fornøyd med dagen og returnerte hjemover.

‹

›