Isklatring Miganbekken (05.03.2016)

Etter å ha klatret et par (nye?) linjer ved Stavåbrua i strålende påskevær sammen med Sofie og Gareth, trillet vi ned i skyggene ved Stamnan. Vi har tidligere registrert et mulig område for isklatring på den andre siden av Orkla, og da vi kom ned lyste en fet, bred, lyseblå is mot oss.

Vi parkerte i vegkanten og trakset oppover skogen i dyp snø. Det er bare 2-300 meter men vi måtte likevel skifte på å "brøyte"... Vel fremme var isen enda bedre enn vi hadde håpet på! Her var det mange mulige linjer opp og jeg var hissig på å ta den åpenbare linja omtrent midt i fossen. Denne holder nok greit WI5 med 2 lange vertikale opptak som deler de 60 metrene i to.

Men det var Gareth sin tur til å lede og Sofie er tross alt rimelig fersk med isklatring. Ikke så smart å kjøre på med 25 m vertikal is da, men jeg skal tilbake å prøve ut den linja!

Vi valgte en litt enklere variant som startet på venstre siden av fossen, dro seg litt over til høre og toppet ut omtrent midt i. Den så veldig greit ut fra bakken men var nok oppe i WI3+ og kanskje WI4. Vi delte denne i to taulengder og rappelerte ned fra solide trær i toppen. To 60-m halvtau holdt akkurat.

‹

›

Det er tydeligvis kaldt på denne siden av dalen for isen hadde tendenser til et tykt løst lag på toppen av grunnisen. Kanskje like greit å ikke pushe gradene i dag..

Etter å ha kjørt Sofie og Gareth opp til Berkåk igjen handlet jeg meg litt mat og kjørt til hytta for å rydde snø av takene. Det har visstnok snødd over 1 meter i Trollheimen de siste 1-2 ukene.