Travers Svånåtindene-Langvasstindene (17.08.2012)

Fri-fredag på jobb og brukbare værutsikter. Kjørte hjemmefra grytidlig for å rekke første bussen fra Hjerkinn til Snøheim (08:30). Bussen var såpass full at en del måtte stå innover.

Gikk rett opp til teltplass noen hundre meter nord-vest for Snøheim. Satte opp teltet, tok en matbit, smurte matpakke og pakket tursekken.

Gikk i bra driv i splitter nye fjellsko innover mot Bruri. Rett før vannet til høyre for stien skrådde jeg av til venstre, fant et fint sted å krysse elven og startet på den laaange bakken opp til Storstygge Svånåtinden. Fulgte stort sett eggen oppover, men måtte ta en kort pause for å stramme inn skoremmene (gnagsår på en tå...). Passerte et par som tok rasten rett før klyvepartiet, og fikk oppdatert info om bl.a. snørenna opp til Larstinden.
Fortsatte opp klyvepartiet som gikk helt greit på stort sett tørt fjell. Tok nok litt feil ett sted, noe som førte til mer klatring enn klyving. Gikk rett opp snøskavlen til varden med litt hjelp fra isøksa (kunne nok greit omgås).

Rast på toppen og klar til å sette av gårde videre når paret også kom opp. Vi slo følge over Nordre Svånåtinden og litt videre, der de gikk ned en naturlig rute langs en rygg og ned på utsiden av Bruri. Det så noe vanskelig ut men jeg hørte dagen etter at det var ganske mye løst i starten men helt greit.

Jeg fortsatte videre over til de 2 vest-toppene til Langvasstinden. Rett etter den siste kom den "berømte" hammeren. Der hang det et blått nylontau som nok hadde sett sine beste dager. Jeg slapp heldigvis å teste om det holdt vekten av meg da jeg klarte å klatre ned uten å belaste tauet. Tror nok denne hammeren ganske greit lar seg forsere hvis man går andre veien.

Satte igjen sekken nede i skaret mellom toppene og gikk opp på Store Langvasstinden. Tok en del bilder og litt video før jeg returnerte til sekken for siste matbit på turen.

Det var en alvorlig ulykke i bratta ned fra skaret mot Larstinden for 2 dager siden. Uten mobildekning og alene på tur tok jeg det meget rolig og kontrollert nedover. Det var bratt, glatt, løst og ikke spesielt morsomt å ta seg nedover. På toppen av alt trakk tåka inn da jeg startet nedturen. Vet ikke om jeg gikk optimal rute men fikk god bruk for en del climbing-skills nedover for bl.a. å fordele vekt på føtter og hender på utsatte partier. Skjønner godt at det kan skje ulykke nedover her ja!
Kom etterhvert inn i toppen av en snøleppe et godt stykke oppe i lia og da var det bare å rutsje nedover.

Da gjensto bare den laaaange turen langs T-stien innover mot Snøheim igjen. Fikk en god del regn på returen samt nærkontakt med 4-5 moskus rett ved stien. Det var godt å finne teltet, få seg litt mat og en god sovepose. Lang dag og lang tur etter formen...

Jeg fikk noen gnagsår av de nye skoene men er totalt sett veldig fornøyd! Sålen var super til klyving der jeg faktisk kunne smøre ved behov.

Dagen etter skulle en kompis komme innover slik at vi kunne gjøre et forsøk på Snøhetta-traversen. Dessverre kom han ikke og med ferske gnagsår fristet det heller ikke med lang fjelltur (tenkte på Larstindene). Tok derfor første buss fra Snøheim og kjørte hjem lørdag formiddag.

Det så ut til å ha vært en sykkelulykke omtrent midtveis mellom Snøheim og Hjerkinn. Både ambulanse og luftambulanse på stedet.. Håper det gikk bra!