Snøhetta-traversen (alle gode ting er 3) (28.07.2013)

To tidligere forsøk på Snøhetta-traversen har slått feil, så da Stian sendte en SMS sent torsdag kveld med spørsmål om vi skulle prøve oss på traversen til helga var jeg ikke sen om å rydde plass i kalenderen!

Yr.no var ikke kjempeoptimistisk men vi ble enige om å prøve søndag. Vi tok derfor siste buss innover til Snøheim lørdag kveld og etter noen små-innkjøp i resepsjonen ble det en kort tur bort til fast teltplass (som ble godkjent av "felt-gris" Stian). Nydelig vær og lang kveld ute med middag og noe kald drikke. Mektig skue over mot Rondane der stadige lyn-nedslag holdt show i kveldssol-belyste skyer.

Søndag morgen var det fortsatt flott vær, men noen små dotter var samlet rundt toppen av Snøhetta. Vi tok oss god tid med standsmessig felt-frokost (egg & bacon). Kom oss etterhvert av gårde med 2 seriøst tunge sekker, noe som førte til bedagelig tempo til toppen (3 timer). Skydekket hadde nå kommet oss i møte og lå tungt over hele massivet. Som vanlig var det surt og kaldt på toppen så vi gikk videre og ned i skaret mot Midttoppen for lunch. Lang stopp med oppvarming av vann for suppe og kaffe.

Etterhvert gikk vi videre over Midttoppen og ned skaret mot Hettpiggen (godt til høyre for eggen). Fant greit "stien" bort til innsteget på første taulengde (andre i følge føreren). I motsetning til tidligere var snøleppa nå veldig liten og vi gikk derfor over denne før dagens første stand ble etablert.

Siden jeg har klatret denne lengden før (litt annerledes rutevalg i toppen vel og merke) fikk Stian æren av å åpne ballet uten videre diskusjon. Han startet friskt med fjellsko men skiftet til klatresko underveis. Ingen store problemer og ny stand ved to bolter (?!? Er dette etter 71 gr. Nord gjengen? Trodde disse skulle vært fjernet...?!?).
EDIT: Har nå fått bekreftet at 71 gr. Nord gjengen ikke har fjernet boltene på Hettpiggen! (http://olsendriver.blogspot.no/2013/08/boltefkkppen-fortsetter-hettpiggen-2013.html)
Jeg fulgte på med fjellsko da jeg ikke hadde annet med meg i dag. Ingen problemer med det.

Vi tok sammen tauet og ruslet usikret opp til toppen (helt uproblematisk). Et veldig kort opplett i skylaget viste den mektige utsikten over mot bl.a. Larstinden. Inn mot gryta var det fortsatt tett.

Etter en kort stopp gikk vi toppeggen nedover mot rappellen ned til skaret mot Vesttoppen. Det var etablert 3 fester der men vi passerte den første usikret. Enkleste veg var å gå på utsiden av eggen inn mot gryta. Siden vi hadde med 2 halvtau tok vi de to rappellene (i følge føreren) i ett jafs. Kraftige kastevinder opp fra skaret førte til noen utfordringer med å få med seg tauene nedover men med litt akrobatikk og løsing av spaghettiklaser underveis gikk det greit. Stian fulgte på i fin stil.

Vi gikk ned i skaret og bortover siden av Vesttoppen usikret, fortsatt i retning på skrå nedover. Fant det vi mente måtte være starten på klatringen og tok ny matpause. Slik vi hadde lest føreren måtte dette være turens hardeste taulenge så da ble det Stian sin tur igjen, da han hadde med klatresko. Passerte cruxet uten problemer og opp til stand (som ikke passet helt med beskrivelsen i føreren...). Neste taulengde var min og den var en grei utfordring med stive fjellsko. Måtte gutse på et par steder og endte også opp med en skikkelig håndjam som satte sine spor på fingerknokene. Kom til slutt opp på ei stor hylle der det var rappellfeste. Det stemte neppe med føreren - kanskje ikke graden heller (...), men jeg satte stand her. Stian kom greit etter.

Nå var spørsmålet om det var mere klatring eller om vi var nær toppen. Vi var ikke i nærheten av å ha nok sikt til å se det fra standplassen. Jeg sikret derfor Stian videre men han kunne raskt konstantere at vi kunne gå løpende. Ett kort opptak fra hyllen, litt bortver, et nytt opptak og så rusletur til toppen som etterhvert dukket opp i tåkehavet. Satte noen kamkiler her og der og jeg gav ut tau eller tok inn ved hjelp av prusik (ala tauarbeid på isbre).

Lykkelige over fullført travers begynte vi å ta sammen tauene. Da falt det et par dråper regn og før vi var klar til returen styrtet det ned - og det været fortsatt til langt på natt. Det ble derfor en lang og kjedelig retur ned mot Snøheim. Tåken var nå så tett at vi flere ganger mistet vardene/merkene og måtte lete litt etter fortsettelsen.

Våte til skinnet kom vi endelig ned til teltet. Siste bussen ut rakk vi ikke så det ble en ny natt i teltet. Stian var hypp på litt komfort og fikk seg både dusj og oppvarmet middag på Snøheim. Jeg tok feltvask i smeltevannsbekken litt forbi teltplassen og varmet meg mat i teltet.

Siden vi fikk en natt til syslet vi litt med tanken om Larstind neste dag, men med så gjennomvått utstyr og litt lite mat slo vi det fra oss og tok første buss ut mandag morgen.

Endelig er traversen gjennomført (alle gode ting er tre)! Som ventet en lang tur men med overkommelig klatring. Kanskje litt hardere klatring enn ventet, men det har kanskje sammenheng med at jeg har klatret lite i år. Uansett er jeg imponert over tinderanglere som går denne turen med fjellsko og begrenset klatreerfaring. Ihvertfall hvis vi gikk riktig rute opp til Vesttoppen, men jeg har en mistanke om at vi bommet litt der.
Vi endte opp med totalt 3 taulengder, 1 rappell og et par taulengder løpende sikring. Med glatt fjell (snø, regn) bør nok flere strekk gåes løpende.
Tidforbruket var høyt, noe som hovedsaklig skyldes rolig tempo på gå-partiene og veldig lange pauser.

Da gjenstår bare Larstind på Dovre for meg, noe jeg håper skal bli en fin dessert.