Romsdalshorn (Nordveggen) - BAIL (28.09.2013)

Flere planlagte klatreturer til Venjesdalen hadde gått i vasken, hovedsaklig pga dårlige værutsikter. Denne helga så det OK ut og vi dro sørover etter jobb fredag. Det ble (som vanlig) litt shopping på Oppdal, og natten var godt i gang da vi ankom helgas eldorado. Det var stjerneklart men ingen måne så vi knotet litt med å finne god teltplass.

Sen start lørdag, men været var fint og vi hadde med hodelykter. ;-)
Store Venjetind så fristende ut med melis på toppen, men Drømmediederet må nok vente til en lang sommerdag. Vi valgte å prøve oss på noe enklere; Nordveggen på Romsdalshorn.

Vi gikk opp stien til laveste punkt på sadelen mellom Romsdalshorn og Holstind, for deretter å følge tydelig sti/tråkk rett mot hornet. Da det ble litt bratt møtte vi også snøen. Vi tok derfor på tauene fra "Gapet" og gikk delvis løpende et par taulengder. Første skikkelige taulengde ble opp til og over svapartiet. De to neste taulengdene er vel de som er hardest gradert i føreren, men helt overkommelig. Med is/snø i alle riss, kaminer, sikringsplasser og med fjellsko på bena ble det likevel en bra utfordring.

Vel over den tyngste delen av ruta var det bare et par lange "koselengder" igjen til toppen. Det var blitt mørkt så hodelyktene måtte på. Ruta går gjennom ei slak/bred renne som så grei ut, hadde det ikke vært for at den var hardpakket med snø/is. Uten stegjern og øks ble det umulig å få feste, og sikringsmulighetene var vanskelig å se. Jeg kom meg et stykke opp men da var det slutt på oppdriften. Fant heldigvis et OK riss under snøen der jeg fikk satt meg rappellfeste.

Stian var ikke keen på å prøve seg i den skarpe enden, så bailen var et faktum. Vi brukte de etablerte rappellfestene videre ned til Gapet. Knotet litt med å finne det siste festet i mørket, men det gikk da greit. En lang marsj tilbake til teltet.

Fin tur som gav oss mange gode erfaringer. Den viktigste er kanskje å alltid ha med øks/stegjern når det kan skimtes litt melis på toppene (jeg glemte mine hjemme..). Snøen legger seg først på de stedene man ikke ser fra dalen, og de stedene er gjerne de viktigste for å få klatret.

Nå har vi i hvertfall åpnet kontoen i Venjesdalene og vil garantert komme tilbake, forhåpentligvis allerede til neste sommer. Fantastisk område!

En liten filmsnutt fra veggen