Sportsklatring i Cortina-området (22.07.2014)

Vi har kommet oss opp i alpene igjen, nærmere bestemt Cortina i Dolomittene.

Hvis Arco er hovedsetet for sportsklatring er Cortina sentrum for trad-klatring i området. Vi hadde ikke med oss ustyr for å sikre selv, så sportklatring ble løsningen også her.
Den mest anerkjente klatreføreren var utsolgt fra forlaget (ny versjon klar til neste sommer) men vi fikk tak i ei OK bok.

Det ble 2 økter i dette området:

Tirsdag 22.7.2014
Feltet for ettermiddagens tur var Landro som ligger i retning Toblach (parker på gruslomme på østsiden av vegen SS51, rett sør for innsjøen Lago di Landro. Feltet ligger under 100 meter inne i skogen på andre siden av vegen ca. referanse 46°37'31.4"N 12°13'31.9"E). Vi valgte området som ble kalt Hexentanz og rakk så vidt 3 ruter før mørket innhentet oss:
- #50 - Landroverschneidung, grad 5a
- #19 - Nigge-riss, grad 5b
- #40 - Langeweile, grad 5c

Traff bl.a. et britisk par som tydeligvis hadde en god del erfaring med sportsklatring. De bekreftet graderingene. Vi begynner å innse at sportklatring er "lettere" enn trad som vi er vant med. Vi flyter greit opp grader her som vi hadde kjempa hard med å klare f.eks. i Innerdalen eller i Romsdalen..

Onsdag 23.7.2014
Et av de mest kjente klatrefeltene i området er de 5 tårn; Cinque Torri (kartreferanse 46°30'36.9"N 12°03'05.7"E), med stolheis opp og restaurant i umiddelbar nærhet. [NB! Det er fullt mulig å gå opp/ned. Vi rakk ikke siste heisen ned og brukte under 30 min i lett jogg] Dette medfører bl.a. at mange fotturister blir tilskuere til klatringen, og jeg har aldri opplevd å bli fotografert så mye i vertikalt terreng.

Vi valgt å klatre på det største tårnet; Torre Grande, og det ble 4 ruter i dag:
- #5 - N.N., grad 5a
- #6 - N.N., grad 5b
- #9 - Rosamunda, grad 5b
- #1 - Mimosa, grad 5c

Dette området er helt fantastisk og er ulikt noe annet jeg har sett før. Månelandskap blir ikke dekkende men spektakulært er det ihvertfall. For første gang på turen fikk vi dyp og inderlig lengsel etter kilene våre som lå igjen hjemme... På det største tårnet gikk det flere 4-5 taulengders trad-ruter til toppen, og alle av meget overkommelig gradering. Vi møtte et par sveitsere som mente vi kunne kjøre på uten egne sikringer, da det var satt "en og annen" bolt oppover (der det var vanskelig), men vi valgte heller å legge planer for en mulig retur med mere klatreutstyr ved en senere anledning.

Dette var siste dag med klatring på ferieturen i alpene. Vi har fått klatret bra med taulengder, tatt i betraktning at det ikke var noen klatreferie vi var på. Sportsklatring har vært artig og selv om vi har hatt et visst feriepreg over klatringen har både styrke og teknikk har fått kjørt seg en del. For min del blir det nok fortsatt fokus på trad-klatring når jeg er hjemme igjen. Men jeg skal prøve ut noen sportsruter på 6-tallet hjemme i Norge for å se om graderingen "stemmer" med den oversettingstabellen som ligger på web.