Fjellenden og Freningfjellet med Vilja og familien (18.10.2015)

Denne varme og fine søndagen ble det tur sammen med Vilja og familien. Vi startet helt nede fra Danebu selv om det gikk bilvei helt opp til Fræningen, her var det nemlig enda en bom.
Vilja var virkelig i slaget, hun travet fremst i en vill fart opp til første toppen som var Fjellenden. Tind August tok det mer med ro, og bakerst gikk krykkepappa det forteste han klarte. Leah Emilie bar sekken, den var full av pølser og drikke, men det var null stress for spreke Leah.

Tind fant en "fiskestang" ved det islagte Fræningen ellers så var det lite som skjedde på vei opp til Fjellenden. På toppen var ble det stekt pølser og lekt i snøen.

På neste topp ble det lovet kakao (og kaffe) av snille Ole! Det var motivasjon nok for alle. Vilja forsvant i forveien, vi gutta loffa bakerst. Like før toppen ville Tind bli førstemann, så da ble det en liten spurt forbi de fleste andre. Det viste seg snart at dette ikke var toppen likevel, dermed ble det en spurt mellom Ole og Leah til neste toppvarde like bortenfor. Ikke helt klart hvem som vant, tror Ole ble enige om at de skulle ta det med ro på slutten. Noen som ble for slitne?

På vei ned fra siste toppen skulle Tind bære på en svær grankvist. Dette var en kvist som kunne fly eller no lignende, og det kom ikke på tale å kaste den i fra seg selv om han egentlig hadde nok med å gå. Det ble mye sutring og klaging en stund. Jeg og Ole prøvde å motivere det beste vi kunne, og like nede ved vannet igjen løsnet det litt for Tind August. Da raknet det litt for Vilja, nå var plutselig hun sliten og lei. Dette varte kun i få minutter, og helt uten videre sprudlet barna igjen.

Like ved bilen var hunden Nova borte, dette passa skikkelig dårlig da Leah allerede var rimelig seint ute til kino-date med Stine. Vi hadde startet å gå en annen vei ned enn den vi gikk opp, kanskje Nova hadde tatt den andre veien? Jeg bestemte meg for å "springe" tilbake et stykke for å se om det stemte, og der var hun, ventende på flokken sin.. Etter en liten "spurt" på krykker var jeg nede ved bilen ved de andre. Nå var det bare å hive seg inn i bilen for å rekke kinoen. 1558, to min. før kinoen startet møtte vi Stine. Tind hadde sovnet i baksetet....