Archive - Date
Archive - Activity
Makalausfjellet del 1 i sur og kald vind
- Date:
- 25.10.2015
Makalausfjellet sto for tur, men for dårlig kledd og en forkjølet familie som led nød i den kalde vinden, fant vi kjapt en plass i le for å drikke kakao!
Line og Leah jogget for å bli varme, og jeg gikk hurtig krykkegange.
Tindemann var ikke i gåmodus heller. Bare masse mas om å bli bært av bestefar og line, noe jeg mener bare er nødvendig hvis man har brukket begge beina.
På vei opp tittet vi på Reinli stavkirke fra 1300 tallet.
Fjellenden og Freningfjellet med Vilja og familien
- Date:
- 18.10.2015
Denne varme og fine søndagen ble det tur sammen med Vilja og familien. Vi startet helt nede fra Danebu selv om det gikk bilvei helt opp til Fræningen, her var det nemlig enda en bom.
Vilja var virkelig i slaget, hun travet fremst i en vill fart opp til første toppen som var Fjellenden. Tind August tok det mer med ro, og bakerst gikk krykkepappa det forteste han klarte. Leah Emilie bar sekken, den var full av pølser og drikke, men det var null stress for spreke Leah.
Tind fant en "fiskestang" ved det islagte Fræningen ellers så var det lite som skjedde på vei opp til Fjellenden. På toppen var ble det stekt pølser og lekt i snøen.
På neste topp ble det lovet kakao (og kaffe) av snille Ole! Det var motivasjon nok for alle. Vilja forsvant i forveien, vi gutta loffa bakerst. Like >>>
En fjelltur i bestemors barndomstrakter, Kjølafjellet
- Date:
- 17.10.2015
Det er lørdag, full sol og nesten t-skjorte og shorts vær! Turen gikk til Kjølafjelletet, et fjell i et område der bestemor kunne fortelle at hun hadde gått masse på tur i sin barndom. Det er også her i området de hadde langstøl og heimstøl. Bestefar, onkel Åsmund, mamma, Leah og venninna Stine var også med.
Tind August var tidlig på sjekkern i dag. Hånda til Stine var raskt kapret, og med Leah i den andre hånda, gikk det kjapt oppover. Selv om stien var alt for smal for en gutt med en dame i hver hånd gikk det forbausende fort. Jeg hadde ingen damer å leie, men derimot to krykker som til stadighet viklet seg inn i kratt og vio
Det ble litt klatring på store steiner, så litt steinkasting på isen og vips var vi på toppen! Her koste vi oss med bestemors kringle, hvertfall de >>>
Frokosttur på synet - den korte vegen
- Date:
- 16.10.2015
Siden 50% av gårsdagens turfølge syntes det var dumt å snu rett under toppen, måtte vi ut igjen for et nytt forsøk denne dagen. Det var heller ingen som protesterte på få glimt av et glimt av sola før jobb og barnehage, selv om det kostet litt ekstra energi. Denne gangen kjørte vi normalvegen og dette ble andre boller! Nå var det som å kjøre bil helt opp på topen, det ble kun 4 km å gå t-rt.
Tind August satt bemerkelsesverdig stille hele veien opp, men da vi stoppet bilen og gikk ut var han i full fart. Jeg pustet lettet ut da jeg oppdaget at han var superklar for tur og ikke "skremt" av gårsdagens skog, myr og "stivandring".
Hele veien opp jaktet vi på sola, det var blå himmel og fjellene i Jotunheimen var allerede farget oransje av morgensolen. Konkurransen >>>
Kjørefeiltur og skogsvandring nesten til Synet
- Date:
- 15.10.2015
Kongevær over tåka! Det var ikke snakk om å være under tåketeppet denne dagen. Siden Legen hadde gitt grønt lys for maks belastning av foten ble det fri fra barnehagen og høsttur for Tind August og meg. Etter at vi hadde kjørt innom Kiwi for å kjøpe kjærlighet på pinne (topp-belønning) bar det opp i høyden. Det var ikke langt opp i bygda vi trengte å kjøre før solen tittet frem.
Jeg kjørte etter hukommelsen noe som resulterte i feil veivalg i fra starten av. Bilen ble stilt på maks høyde for å komme skikkelig langt inn i skogen, men det hjalp lite siden vi allerede var på ville veier. Jeg bestemte oss for at vi alike vel skulle prøve å nå toppen i fra dette utgangspunktet.
Mobilen ble fisket frem og Telenor kunne skilte med datahastighet rundt Edge-fart så det tok sykt >>>
Smørlifjellet med krykkepappa
- Date:
- 03.10.2015
Fin fin høsttur som startet med et ønske om å sitte på ryggen etter kun 50 meter gange. Mamma Line med det store mammahjertet slengte han oppå skuldrene, men pappatoppfiksert slengte med leppa og dermed ble det ned å gå med en gang :) Dette protesterte tind på hver gang han så Line, noe som resulterte i at vi måtte jage Line i forvegen sammen med bestemor og Leah. Jeg og TA ruslet rolig bak, jeg på krykker og Tind i skravlehumør, der alle setninger slutter og starter med pappa. Som for eksempel; pappa ser du den steinen pappa? og, pappa klarer du å hoppe ned her pappa?
Bestemor hadde "bensin" i lomma, det var godt og hjalp godt på kreftene. Jeg lærte tind hva en varde var, og vi bygde litt på vardene på veien opp. Like før toppen ble det lunsj, her blåste det ikke >>>
