Fuglhøe (1505) og Rundhøe (10.08.2016)
Ascents | Rundhøe (1,475m) | 10.08.2016 |
---|---|---|
Veofjellet Vest (1,505m) | 10.08.2016 |
Dagen da Peakbook-listene ble viktige.
Mens waaktaar (Kalle) var i Rondane for å sanke topper, skulle vi møte en annen barnefamilie i Veodalen for å tusle litt. Vi hadde sett på Rundhøe og Fuglhøe, men med mange kilometer og høydemeter i bena og temmelig slitne unger var vi voksne enige om å ta det rolig. Da vi kjørte oppover veien mot Glitterheim, fant vi ut at vi skulle prøve oss på Fuglhøe. Været var fint, vi hadde sett reinsdyr og motivasjonen på topp, i alle fall hos de voksne. Det ble en tung tur mot toppen, og mange bestikkelser måtte til underveis. Vi ble enige om å spise niste og slå oss ned på 1505-toppen, og så skulle vi vurdere om vi skulle gå bort til 1509-toppen. Men vi slo det raskt fra oss, T. var fullstendig utslitt og lå innpakket i et ullteppe på toppen - og så kom det kraftig vind og snø i luften. Her gjaldt det bare å komme seg tilbake til bilen!
Da vi nådde veien, fortsatte Tobias bare videre. Jeg spurte hvor han skulle, og han sa han skulle på Rundhøe for å få en Vågå PF 100-topp. Vi hadde da vært på tur i fem timer, det var middagstid og turen så langt hadde vært tung for små, slitne ben. Jeg sa at han fikk gå selv, men måtte snu og komme tilbake hvis han ble sliten underveis. Det lovet han, og gikk avsted. Jeg snudde ryggen til, vel vitende om at det hadde han ikke overskudd til, og pratet videre med den andre familien vi hadde hatt med på tur. Etter en stund snudde jeg meg for å se etter ham, og oppdaget at han var langt avgårde, i godt driv oppover fjellsiden. Jeg sa raskt hade til de andre, tok petrawk (Petra Waaktaar-Kahrs) på ryggen og spurtet etter. Tobias holdt et høyt og målrettet tempo mot toppen, vi klarte ikke å ta ham igjen. Like før toppen mistet vi ham av syne, og jeg begynte å se for meg skrekkscenarier med leteaksjon og ble temmelig stressa. Men etter kort tid kommer han tuslende mot oss, han hadde nådd toppen på en halvtime og var fornøyd på vei ned igjen. For en viljestyrke og motivasjon!
Han snudde med oss og fulgte oss også opp til toppen så vi kunne ta et par bilder, og så gikk vi tilbake til bilen, akkurat i tide før snøværet tok seg opp igjen. På turen nedover foreslo han å jobbe mer med Sel PF 100-lista til neste år, dette lover godt for fremtiden!
(Skrevet av (stolt) mamma etter ønske fra Tobias)
User comments
Morsom lesning
Written by mortenh 06.10.2016 11:28Det var morsom lesning. Her har vi et stort toppsamleremne i utvikling :-)
Spesielt kult at han fant på dette helt alene!!!