Vestre Austanbotntinden - klatrekurs og ei lekse lært. (23.07.2009)  

Etter å ha gått tur med fører i noen år synes jeg det var på tide å lære mer om tau, knuter, sikringsmidler, rappeller og klatreteknikk. Jeg melder meg på kurs hos Breoppleving (www.bre.no).

De tre første dagene gikk med til teori og topptauklatring på Tronoberget klatrefelt. Jeg blir nok ingen klatrer, men moro å få prøve seg med klatresko - noe ganske annet enn tunge fjellstøvler.

Torsdag er vi klare for topptur, og målet er Store Austanbotntinden. Vi har rigget oss til i teltleir oppe på Berdalsbandet.

Avgang er kl. 0700 men jeg forsover meg. Det gjør at jeg stiller med altfor lite klær. For tynn bukse, ingen stillongs, ingen ekstra ulltrøye osv... frokost blir det dårlig med, jeg rekker dog å smøre sammen ei niste. Været er kaldt og regnet tiltar utover dagen. Vi fryser alle sammen. Av instruktøren lærer jeg trikset med å ta knebøy for å holde varmen. Det blir ganske mange etterhvert. Oppe på "vestre" er det bare å innse at dette ikke kommer til å gå. Resten av gjengen legger en taulengde opp fra skaret mot hovedtoppen, mens jeg slår floke og utfører knebøy på "vestre". Nede igjen smaker "Trondhjems brune lapskaus" helt fortreffelig - sier til meg selv at dette skal jeg spise oftere :) (Senere forsøk har ikke gitt samme euforiske opplevelse).

Kanskje de andre synes det var litt leit at vi ikke kom opp? Jeg kunne jo trøste meg med at jeg hadde vært der før (Store Austanbotntinden.) Det er bare å innse at det å snu av og til er nødvendig og en viktig erfaring, og en del av "gamet".