Rallarvegen «i all slags vær» (31.08.2013)  

Dag 1 Haugastøl – Finse
Vi: Bjørn, Gotfred og Per Ove og jeg, ankommer Haugastøl med bil i 12-tida, stappmette etter en flere runder på pizzabuffeen hos Peppes på Geilo. Dagens mål er Finse. En relativt kort etappe på 29 km. Vi starter i solskinn, men YR lover regn utover dagen, samt at det er ganske sterk vind med over 10 meter i sekundet. Jeg sliter i motvinden, mens mine kompiser farer av gårde opp de første motene. Greie som de er så venter de, men så fort jeg tar dem igjen setter de fart før jeg får ned pulsen til et anstendig nivå ;) Første litt lengre stopp tar vi på kafeen på Oksebotn. En av de gamle vokterboligene. Slike ligger ganske tett langs linja. Kaffe og vaffel med rømme og syltetøy er en oppkvikker.

Herfra er det bare en ganske flat mil fram til Finse og DNT-hytta på 1223. Utover kvelden tiltar vinden, temperaturen er +2, og regnet har gått over til sludd og snø. Årets første møte med kong vinter! Vi er «lykkelige» over at vi ikke er teltturrister der vi sitter og nyter hjemmebrygget fra kjelleren på hytta :) Vi oppsummerer dagen med at det vare en «grei tur» på overraskende god vei. Hytta er full, absolutt mest syklister, så det kan nok lønne seg å bestille plass i forkant!

‹

›

Dag 2 Finse - Flåm
Bjørn er ute i 5-tida og går tur og sjekker værforholdene. Vi andre nøyer oss med å rekke frokosten kvart over syv. Vi har tross hele dagen på oss! Vi starter litt før 0900, været er grått med litt yr i lufta. Natta har gitt fjellene rundt Finse et kledelig pudderbelegg! Den første mila går stort sett oppover til turens høyeste punkt på 1343 moh. De neste fire milene er det å ta seg ned til havoverflata i Flåm.

Sånn over natta føler jeg at formen min har bedret seg betraktelig. I dag er bakkene langt fra like tunge – nå er det bare gøy :) Landskapet endrer karakter etter hvert som vi forlater alpint terreng og kommer ned mot 1000 m. Vi farer forbi små vann, voller og i veikanten er det en rik flora.

Vi gjør et stopp på Vatnehalsen Hotell. De har et innbydende svømmebasseng som ville vært uimotståelig på en varm dag.

Vi har nå kommet til den absolutt bratteste om mest spektakulære delen av løypa. Fra litt over 800 meter ned til ca. 400 meter via 21 hårnålssvinger som setter konsentrasjon og bremser på prøve. Vi kommer alle helskinnet ned om enn i noe varierende tempo med meg som siste mann... Turen ned gjennom dalen er meget flott. Grusveien slynger seg gjennom dalen. Mosegrodde kantsteiner markerer overgangen til avgrunnen mot elva. Langs jernbanetraseen er det forseggjorte støttemurer, tunellåpninger og bruer – her har dyktige håndverkere vært i sving for ca. 80 år siden.

Fra de omkringliggende fjellene kommer fosser med stor fallhøyde. Hundrevis av geiter passerer vi når vi kommer til Kårdalen. Denne dalen er verd hele turen! Siste delen går på asfalt gjennom det gamle sentrumet i Flåm og ned til «turristkaia». Regnet starter for alvor like etter at vi har kommet fram. Det var nok ikke så dumt å komme i gang på morran ;)

Tips: På marinaen litt nord for sentrum er det dusjmuligheter!

Det kommer over 1 mil. turister til Flåm hvert år, hvorav ca. 600 000 kommer med banen. Anleggene nede med fjorden er tallrike, kafeer, brygger og en gigantisk suvenirbutikk.
Vi får 4 timers ventetid til toget vårt. Har man med egne sykler slik som vi hadde, så er flaskehalsen kapasiteten for sykler på Bergenstoget mellom Myrdal og Haugastøl. Lurt å sjekke ut før man starter turen!

Å ta Flåmsbanen opp til Myrdal er en ekstra bonus. De gjør alltid en stopp ved Kjosfossen.
Artig dette med at huldra, ikke bare en men to, dukker opp «i fossen» - trolig med GoreTex under stakken? :) Fossen er regulert, og både Gotfred og jeg husker denne som mye mer imponerende ved tidligere besøk.

Vi ble enige om at dette hadde vært fint å gjenta. Helst en dag med sol og «skyfri» himmel, og som en etappe på ca. 8 mil. Det hadde blitt maks en 8-timers tur selv med noen gode pauser – vi får se!