Solotur til de søre Uranostindene (09.08.2006)

Dagen etter familietur til Galdhøpiggen bedring i været, og det fristet med ny topptur. Alene kjørte jeg inn anleggsveien til Koldedalen og parkerte bilen ved start på stien mot Uranosbreen.

Etter hvert opp sørryggen til Uranostindene, først i lettgått terreng, men fra ca 1900 klart brattere og smalere egg, med noe klyving. God oppe på toppryggen kom så punktet jeg hadde lest om; en smal utsatt passasje ca 50-60 cm bred og ca 5 meter lang.

Med lavt tyngdepunkt og full konsentrasjon kom jeg med over, noen retur samme vei fristet lite. Videre til toppen og ned mot S-1 var det greit.

Alenetur opp søreggen til selve Uranostinden var helt uaktuelt, så jeg begynte nedstigningen i vestflanken fra S1, noe som ble en løs og tidkrevende affære med mye frem og tilbake før jeg var nede på de rødbrune olivinknausene øst for Uradalsvatnet.