Vårskitur 2007 - Uranostinden og Slingsbytinden (28.04.2007)

Årets vårskitur var tenkt lagt til ennå ikke bestegne topper i Sørvest-Jotunheimen. Etter overnatting i Vang wieseltransport inn til Tyinholmen, i seg selv absolutt en opplevelse verdt å få med seg. Med på turen Ivar, Jan Einar og Alexander. Avmarsj fra Tyinholmen ikke før kl 11.30, langt i fra noen "alpin start" på denne gjengen i dag(heller). I for årstiden urolig varmt vær fulgte vi i noen km anleggsveien innover mot Koldedalen før vi etterhvert skrådde av mot høyre/øst med sikte på sørenden av den mektige Uranosbreen. Etter kryssing av vestre kant av Kvitevatnet var vi inne på breen, riktignok etter et par mindre heldige veivalgt med en del unødvendig opp og ned. Som vanlig var vi tungt utstyrt med tunge nedoverski med feller, og tempoet var ikke særlig å skryte av. dagens hovedmål Uranostinden hadde vi allerede lenge hatt som meget motiverende blikkfang, snodig hvordan fjellkonturene forandrer seg med skiftende synsvinkel..

Allerede før breen hadde Jan Einar klart å drikke opp sin Camelback og måtte fylle på, væsketapet blir fort anseelig i vindstille og sen aprilsol. Oppover breen var bare en ren nytelse; det var blikkstille, og ved en anledning kunne vi høre den rytmiske lyden fra vingeslagene til en ravn som fløy høy over oss; magisk. Omsider var vi oppe på ved Uraknatten, passerte denne på venstre side og gikk opp til sadelen mellom Uranostinden og Slingsbytinden. 3 av oss satte fra oss skiene her, mens Alexander ville ha dem med seg (nesten) helt til topps. Det var nå sen ettermiddag, skyggene ble lengre og lengre og det var et magisk lys over hele fjellheimen; fantastisk. Snøen var fast og fin å gå på.

Nokså plutselig var vi oppe ved "standplass" hvor nordryggen plutselig dramatisk skifter til en kvass egg. Vi så at det var spor på østsiden av snøeggen, som flere steder var bokstavelig talt knivskarp. Med stegjern på og med isøksene trykket til "bunns" i snøen på oppsiden beveget vi oss med andakt langs snøeggen; det var LAANGT ned på østsiden. Utrolig at noen faktisk har kjørt på ski ned denne 50 gr bratte flanken! Etter et par 10-meter var vi oppe på det vi mente var høyeste punkt. Her var lite rom for "de store sprell", og kort avstand mellom fotograf og menneskelige motiver!
Etter "dokumentasjon" tilbake til "standplass"; for Alex' vedkommende ski på, og han fikk seg et par tilsynelatende flotte minutter med presise svinger ned nordryggen, mens vi andre traskende beundret stilen. Vi ville også ha med oss Slingsbytinden og fra bandet var det greit og ikke særlig langt opp på denne, som nest siste bilde viser. Klokken hadde nå blitt 2030, og vi hadde ennå ikke ordnet oss overnatting, og ringte først nå til Fondsbu og spurte aller nådigst om de hadde plass til oss, og om det var en aldi så liten mulighet for litt mat når vi kom, trolig ikke før om et par timer. Svaret skulle vise seg representativt for denne kanskje beste hytten i hele Jotunheimen. Solbjørg, dette fantastiske mennesket som vi snart skulle lære å kjenne, sier på fineste Vang-dialekt i telefonen: "Skal skjøne vi har plass, og mat skal døkk få, vi skjøna no veldig gøtt at De vil nyta en SÅ fin dag som denna". Førr ei dame!!!!

Først kl 2330 var vi nede ved Fondsbu, ble varmt tatt i mot, og; hold dere fast; ble servert 3-retters middag rundt midnatt, allpåtil av verdens blideste og mest smilende serveringsdame. For en gjeng!!!! Og FOR en tur vi hadde hatt!!!!