Vårskitur 2007 - Dag 2 - Galdebergtinden (29.04.2007)
Bestigninger | Galdebergtinden (2075moh) | 29.04.2007 |
---|
Etter gårsdagen fantastiske, men nattsene, tur til Uranostinden og Slingsbytinden ville vi ha en litt roligere tur i dag, og Galdebergtinden pekte seg ut som en lett topp med presumptivt innbydende nedkjøringer. Jeg hadde vært der på sommertur, men ski på bena ville bli en ny erfaring, for de andre var det uansett "jomfrutur". Vi dels staket, dels skøytet(i den grad det går av å skøyte med tunge toppturski) over Bygdin og tok fatt på oppstigningen omtrent ved Høystakkane. Været var omtrent blåkopi av gårsdagens, må ha vært et solid høytrykk plantet rett over oss...!

Det var hardt oppover, og med feller således lettgått, men vi satset på at solen skulle gjøre jobben etterhvert som den kom rundt på vestryggen og "slushe" til snøen noe.
Etter ca 4 timer var vi på jobben og kunne nyte utsikten, som særlig mot vest lar øynene hvile på kjente majestetiske tinder.
Etter å ha nytt topen gledet vi oss til nedkjøringen, og tok spent på oss skiene igjen. Og vi ble ikke skuffet, et stykke nede hadde solen gjort som vi håpet og laget den nydeligste slush og det var bare en ren nytelse å boltre seg i telemarksvinger tildels ganske så bratt. Jan Einar og Alex, som er et par hakk hvassere enn Ivar og meg kjørte en brattere variant lenger sør nærmere Bygdin, og hadde hatt en helt optimal opplevelse de også.
Etter 7 timer på tur var vi tilbake og kunne snart spise middag "til normert tid" med a capella sang av Solbjørg som kulturell forrett. I spisestuen etter middag var det fjellquiz, der vi stakk av med seieren(og en flaske årgangsvin som premie..), bl.a. etter at vårt lag hadde kranglet på høyden på Falketind(dommeren/"fasiten" hadde feil...) Etter denne seansen oppstod betegnelsen "Fjell-Asperger" på en av deltagerne på vårt "lag"...

Det var hardt oppover, og med feller således lettgått, men vi satset på at solen skulle gjøre jobben etterhvert som den kom rundt på vestryggen og "slushe" til snøen noe.

Etter ca 4 timer var vi på jobben og kunne nyte utsikten, som særlig mot vest lar øynene hvile på kjente majestetiske tinder.

Etter å ha nytt topen gledet vi oss til nedkjøringen, og tok spent på oss skiene igjen. Og vi ble ikke skuffet, et stykke nede hadde solen gjort som vi håpet og laget den nydeligste slush og det var bare en ren nytelse å boltre seg i telemarksvinger tildels ganske så bratt. Jan Einar og Alex, som er et par hakk hvassere enn Ivar og meg kjørte en brattere variant lenger sør nærmere Bygdin, og hadde hatt en helt optimal opplevelse de også.

Etter 7 timer på tur var vi tilbake og kunne snart spise middag "til normert tid" med a capella sang av Solbjørg som kulturell forrett. I spisestuen etter middag var det fjellquiz, der vi stakk av med seieren(og en flaske årgangsvin som premie..), bl.a. etter at vårt lag hadde kranglet på høyden på Falketind(dommeren/"fasiten" hadde feil...) Etter denne seansen oppstod betegnelsen "Fjell-Asperger" på en av deltagerne på vårt "lag"...
Kommentarer