Brenibba - Flott "trøstetopp" for Lodalskåpa (12.05.2007)

Kollegatur der primære mål var Lodalskåpa, kombinert med faglig opplegg på Alexandra Hotel i Loen. Guidet tur. Start på Bødalsseter. Under oppkjøringen kunne vi ved selvsyn se at dette hadde vært en skikkelig skredvinter; skred på skred hadde gått i fjellsidene på høyre side av veien(Dagen før hadde vi også vært oppe på ca 500 moh på ruten til Skålatårnet, og kunne her se hvordan et enormt snøskred hadde feid avgårde ei bru, og hvordan skredvinden- les; -orkanen; hadde knekket svære grantrær tilsynelatende som fyrstikker; høyt oppe på stammen; for noen krefter!) Bæring av ski innover dalen. I bunnen av dalen bratt opp på høyre side av elven fra Kåpevatnet, knallhardt snøfelt her, og stegjern måtte på. Noen hadde "innleide" stegjern, og disse hadde trolig sett sine beste dager; for en av kollegane glapp taket og fikk, ikke mindre enn to ganger, en skikkelig rutsjetur nedover den bratte snøfonna og satte en skikkelig støkk i oss andre. Han skrapte seg skikkelig opp, men det hele kunne gått atskillig verre...Skjelven, men utrolig sporty, fortsatte denne hedersmannen videre oppover. Videre oppover holdt vi mere til venstre(nord) enn sommerruta og holdt ryggen vest for Kåpevatnet og kom inn på sommerruta ca ved markering 1331 moh, og fulgte Brattbakken videre oppover. Været var fint, men vi kunne se at det blåste bra i høyden. Vel oppe i begynnelsen av Bohrsbreen hadde vi en velfortjent matpause etter mange og tunge høydemeter med tungt skiutstyr, og her kom klærne på.

Guidene var skeptiske ift å fortsette mot Lodalskåpa, da nordflanken lå i le og det trolig hadde samlet seg anseelige mengder løssnø etter snøfall og relativt sterk vind fra sørlig retning. Lodalskåpa ble derfor droppet som turmål på grunn av skredfare, høyst trolig en korrekt avgjørelse. Vi fortsatte derfor i retning Brenibba, og fikk med oss spektakulære Bings Gryte; absolutt en opplevelse å ta med seg!

Etterhvert spaknende vind, og riktig så trivelig da vi kunne bestige Brenibba. Flott utsikt mot Vestlandsdronninga og i det fjerne kunne vi se bl.a. Hurrungane.

Dagens høydepunkt skulle imidlertid vise seg å bli nedturen; som ble en OPPTUR av de sjeldne I nordflanken lå det nemlig fineste PUDDERSNØ, og både her og ned Brattbakken var det bare en ren nytelse å kjøre, og de fleste storkoste seg på en ettermiddag som etterhvert viste seg fra sin fineste side rent værmessig. Selv de steinharde snøfeltene før Bødalen ble kjørt i djerve lekende svinger ettersom solen hadde "smeltet selv den hardeste snø" og det nå var høykvalitets slush her på sen ettermiddag. Det var en oppløftet og fornøyd gjeng med "nedoverskiere" som kunne spenne av seg skiene da det etterhvert ikke var flere snøflater å skøyte på ut mot Bødalsseter