Dyrhaugsryggen og Nørdre Midtmaradalstind (26.07.2007)

Dette var en av disse somrene man nistirret på Yr.no, og så med lengsel etter en ørlite værvindu eller en høytrykksrygg som sveipte raskt forbi Sør-Norge. Nå hadde Yr-meteorologene klart å framskaffe noe som lignet, og Ivar og Jan Einar var straks med på et forsøk på Dyrhaugsryggen og muligens de nordlige Midtmaradalstindane. Ivar og jeg ankom Trurtagrø tidlig kveld, mens Jan Einar var fremme etter midnatt. Etter tidlig frokost var vi klare i ikke så verst vær, og kjørte til munningen av Ringsdalen hvor vi parkerte.


Gikk nordøstover mot nordrygen av Dyrhaugsryggen, i ikke så ille vær. Fotostopp bl.a. ved et lite tjern hvor Soleibotntinder og Store Ringstind speilet seg, og også nærkontakt med ei rypemor med kyllinger. Tungt oppover.
Da vi nådde Nørdre Dyrhaugstind hadde det skyet en del til, men fortsatt tilløp til utsikt da vi ankom den flotte varden på Store Dyrhaugstind, hvor vi inntok etterhvert tiltrengte kalorier.

Etter pausen fortsatte vi på den artige klyvingen bortover de midtre Dyrhaugstindene, opplevdes mere morsomt enn skummelt. Da vi nærmet oss Søre Dyrhaugstinden forsvant sikten helt, og nedbøren begynte.

I området her traff vi en kar som var alene på tur, og som hadde tenkt å snu ved Søre, men da han fikk tilbud om å henge seg på oss, takket han ja til dette og fikk nytt mot i forhold til å forsøke seg på Berges skard og Nørdre Midtmaradalstinder. I regn og tåke beveget vi oss nedover mor skardet mellom Søre Dyrhaugstinden og Nørdre Midtmaradalstinden, tildels smalt og luftig et par steder.

Vel nede i skardet så vi at cruxet var i begynnelsen like etter skardet. Et opptak litt til høyre for eggen gikk imidlertid greit og snart var vi oppe på eggen. Her var stedvis ganske sleipt på våt lavdekket stein, men med forsiktighet gikk det greit oppover.

Vel opp på Nørdre skjedde det så noe typisk "hurrungst" igjen; i løpet av et par minutter sprakk skydekket og tåke og yr ble avløst av skiftende skydekke med sol. Oppklarningen varte så lenge vi var på disse flotte toppene og også ned igjen samme veien til Berges skard

Returen tenkte vi å ta ned til Ringsdalen istedet for å gå hele Dyrhaugsryggen tilbake, og tok av til venstre på eggen mellom Berges Skard og Søre Dyrhaugstinden, bl.a. på et bratt bre/snøfelt. Rimelig greit å komme seg ned øverst i Ringsdalen herfra, men det tok sin tid..
Etter en lang dag på tur var vi omsider nede i Ringsdalen og kunne se at kveldssolen lyste opp vakre Ringstinder idet vi nærmet oss bilen. Vi takket for turen til vår nye turkamerat som i likhet med oss var meget godt fornøyd med å ha gjennomført en såpass lang tur til "avsidesliggende" tinder under dagens skiftende værforhold.
Neste dag hadde et nytt solid sommerlavtrykk plassert seg solid over Jotunheimen igjen...