Sommertur til Olavsbu - Mjølkedalstind og Austre Rauddalstin (27.07.2008)

Vi hadde startet ferien dagen før, og hadde kjørt til Fondsbu, hvor vi parkerte og startet marsjen inn mot Olavsbu, hvor hverken Bente eller jeg hadde vært tidligere- Allerede i Lærdal hadde vi ant at noe var i gjære rent meteorologisk, her var trykkende varmt og termometeret bikket 30 gr med god margin. Etter litt feilnavigering i starten var vi snart i brukbart driv forbi Mjølkedalsvannet, og ankom Olavsbu i 21-tiden. Her var bra med folk, og vi fikk hemsplass på øverste hytta.

MJØLKEDALSTINDEN

Neste dag opprant med like vakkert vær, og etter frokost var vi på vei mot fjellet vi allerede for en god stund siden hadde bestemt skulle bli dagens mål, og som vi hadde beundret på avstand under anmarsjen dagen før; dette fjellet med sin unike slanke og snodde profil, ja kanskje Jotun-prinsessen fremfor noen; Mjølkedalstinden!
Vi rundet nord for 1800-knausen og kom inn på det flatere partiet før bratten på ca 1900 meter hvor vi tok en liten matbit. Mjølkedalstinden var Bentes første "alpine" topptur, og hun var ganske så spent hvordan dette kom til å gå. Første utfordring ble klyvepartiet på rundt 1900-meter, hvor vi så greit hvor tråkket gikk. Bente syntes det var relativt luftig, men kom seg greit opp, -og gruet seg allerede for nedturen...
Videre greit inntil et smalt parti like før toppen. Her var det helt uaktuelt å snu, og med lavt tyngdepunkt kom vi oss greit over. Snart kunne vi innkassere belønningen i form av en fantastisk utsikt, og vissheten av å stå på Jotunheimens vakreste tinde(selvsagt subjektivt, men personlig står jeg fortsatt for denne karakteristikken..)
Etter å ha kost oss på toppen bar det nedover, Bente ønsket å "få det overstått", men stikk i mot bange anelser gikk nedstigningen mye greiere enn antatt. Nedturen gikk raskt, da vi valgte å benytte oss av de bratte snøfeltene i nordøst, og tidlig på ettermiddagen var vi nede ved Olavsbu, hvor varmen nesten var trykkende.

AUSTRE RAUDDALSTINDEN

Etter et par timers hvil fant jeg ut at jeg ville ha meg en kveldstur på Austre Rauddalstinden, mens Bente ville hvile på sine laurbær og nyte solveggen på Olavsbu. Etter kryssing av bekk bratt opp sørøstryggen, hvor jeg fant et utydelig tråkk og noen spredte varder. På slutten svingte det litt til venstre over i sør/sørvestflanken på fjellet. Her var bratt og direkte atkomst, og etter ca 1 time var jeg oppe og kunne nyte dagens andre rundskue her nær "hjertet" av Jotunheimen.

Været var fortsatt supert, det var nesten ikke vind; det var kort og godt umulig å "toppe" forholdene slik de fremstod i dag.

Vel nede til deilig kveldsmat kunne vi bare nyte solnedgangen i nordvest, kanskje over Fanaråken. Utover kvelden ble det hyggelige vertskapet mer og mer urolig for et følge som hadde gått mot Rauddalstindane, og som vi hadde passert på innmarsjen dagen før. De ankom ikke Olavsbu før etter midnatt, etter over 12 timer på tur til de 3 Rauddalstindane; en av følget hadde fått store problemer med et kne og fremdriften hadde vært meget laber på grunn av dette. Ende senere på natten kom et stort følge med hollendere til en allerede overfylt Olavsbu, men i den milde sommernatten var terrassen kanskje et vel så bra overnattingssted som inne på overopphetete hemser. Søvn ble det lite av denne natten, men hva gjør vel det etter slik fjellopplevelser som dagen hadde gitt?