Leirvassbu august 2008 - Tur til Rauddalstindane (29.08.2008)

Vi var skikkelig i støttet i slutten av denne augustmåneden. Helgen før hadde vi hatt en strålende tur til Veslpiggen, og jammen var ikke meteorologene i godlune foran denne helgen også, i alle fall nok til at vi igjen satte oss i bilen med alpint utstyr og dro til fjells igjen. Målet var Leirvassbu og Rauddalstindane, og så kanskje Midtre Høgvagltind som bonus. For å spare på bena hadde vi til og med hver sin sykkel med oss! Etter god natts søvn på (til Leirvassbu å være) luksusrom og som alltid god frokost la vi avgårde mot Gravdalen. Veien var i dårlig stand med grøfter og store steiner og man skulle holde tunga rett i munnen for ikke å gå trynet allerede før vi hadde gått et steg av turen. Vi parkerte der vi så Store og Vestre midt i mot og bega oss sørøstover i Simledalen i lettgått terreng. Et stykke oppe svingte vi til høyre mot østflanken av Rauddalstindane. Vi burde nok ha gått enda lenger sørsøst før vi svingte oss opp på ryggen, for et stykke oppe kom vi inn i temmelig løs storblokket ur som i ettertid bedømt kanskje var litt på kanten rent sikkerhetsmessig å gå i. (

Under en flott heller med orkesterplass til vår favorittinde Mjølkedalstinden inntok vi dagens første matpakke. Solen varmet godt som den gjorde videre oppover sørryggen mot Store Rauddalstinden.
Ura opp mot Store var tung, men snart var vi oppe, og det til et årstidsskifte; mens det hadde vært varmt og fint på sørsiden, var her til dels mye nysnø på toppen og særlig på nordsiden.
Vi måtte selvsagt kle oss etter årstiden, og vinterutstyret kom ut av sekken og på fjelvandrerne.
Ned fra Store Rauddalstinden på nordsiden var det vassing i snø ned til skaret mot Vestre. På østsiden bratt hengebre med store åpne sprekker "helt inn mot land"

Opp på Vestre var det lettere, den er jo også noe lavere enn Store.Videre fra Vestre holdt vi litt langt nede i vestflanken til å begynne med og kom ut i et parti med brattheng og nærmest stup, og vi måtte ta oss opp på ryggen igjen. Videre herfra noen halvbratte snøfelt ned på nord/nordøstsiden, som gikk helt greit med isøks i beredskap, og etter en stund kunne vi se syklene, og ta fatt på den litt tunge bakken opp Gravdalen, men med antatt deilig treretters på Leirvassbu som motivasjon gikk det greit for noe slitne lår og legger.