Travers Falketind-Stølsnostind i nysnø (06.09.2008)

Kun Ivar og jeg hadde latt oss friste av et lovet værvindu denne helgen, og dro til fjells med tanke på spenstige tinder vi lenge hadde drømt om. Lørdag ville vi forsøke på kremtoppene helt sørvest i Jotunheimen. Jeg hadde tidligere hatt 1 bestigning av Falketind, for Ivar var alt dette "Terra Incognita". Vi parkerte ved bommen innerst i Koldedalen ca kl 0900; dessverre var ikke været helt hva Yr hadde lovet, men det var i alle fall opplett, selv om vi ikke kunne se dagens topper skjult som de var i et skydekke over ca 1800 meter. Vi startet traskingen innover det litt langdryge stykket mot vannene og etter en stund nådde vi den kjente brefonna. Denne var nesten delt i 2, og utstyrt med hver sin isøks gikk det greit å komme seg over. Neste utfordring var de bratte svaene og hamrene over Andrevatnet. Bortsett fra et fotfeste som løsnet og satte ekstra fart på min puls under klyvingen oppover, gikk det greit denne gangen også.

Fant en litt mindre bratt passasje opp moreneryggene under Stølsnosbreen; husker vi kløyv opp en bratt og løs grus og steinrenne sist vi var her; type 2 steg frem og 1 steg tilbake. Oppover holdt vi oss til høyre for breen og nærmet oss Falketinden brefritt. Fra ca 1700-1800 traff vi på nysnøen. Sikten var variabel og kremtoppen til venstre for oss, Stølsnostinden, kom og gikk.

Etter noen timer var vi oppe på toppryggen hvor nysnøen innga et jomfruelig vinterlig preg, selv om flere andre hadde kommet opp før oss og laget spor. Utsikten kom og gikk hele tiden, og laget en ganske trolsk og vakker stemning. Snart bar det ned igjen blant snø, rim og istapper i nordflanken av Falketind og videre i retning Midtre Stølsnostind. Snødekket på urene gjorde denne passasjen relativt krevende og møysommelig, men omsider kunne vi feire denne ene av 3 tinder med topphøyde 2001 meter. Og hvilken kulisse i bakgrunnen; Stølsnostinden hører utvilsomt med blant Jotunheimens vakreste tinder!

På vei ned fra Midtre var det sleipt og noe glatt; snøen hadde kommet over i en smeltende tilstand, og en særlig elegant klyvetur kan vi ikke si at det ble. Vi hadde truffet 2 karer på Midtre som også hadde tenkt seg videre til Stølsnostinden, og vi 4 slo nå følge, vi var nå nok til å danne et taulag med utsikt til en meget raskere retur via Snøggekbreen enn om vi 2 alene skulle returnere hvor vi hadde kommet opp. Fra skaret mellom Midtre og Store Støsnostinden var det greiere enn forventet klyving oppover, riktig så trivelig ble det oppover.
Vel oppe glimret dessverre den lovete utsikten mot Hurrungane med sitt fravær, vi så kun glimtvis tilbake mot Falketind.
Vel nede i skaret bandt vi oss inn og bega oss nedover Snøggekbreen i nordøst og snart var vi nede nordøst for Falketind på Falkebreen, og kunne se hvor pionerruta til Keilhau og Boeck hadde gått opp. På Falkebreen var blåis og vi trasket over med stegjern men uten tau.

Vi var nede i Koldedalen etter 10 1/2 time på tur og kunne takke våre 2 turvenner for en relativt tidlig kveld. De 2 skulle spise biff i teltet sitt i Koldedalen mens vi tok sikte på en varm hytte, og funderte på hva vi skulle finne på i morgen, etter en spennende og klassisk høyfjellstravers.